søndag 4. november 2012

En aldri så liten seier....

....over Flexiline mafiaen ;-) No var ikke Eva så lenge i paradis, men eg akter å nyte alle små oppturer alt eg kan. Forrige helg da det gikk så dårlig på trening sa Øyvind på Oslo hundeskole noe som eg har tenkt endel på. Tankene har ført til litt handling i forhold til hva jeg gjør og ikke gjør i møte med andre hunder. Og foreløbig så ser det ut for å gå overraskende bra. Vi er ikke akkurat "klokkerene" i passeringen av andre hunder, men vi har nesten ikke hatt utfall med bjeffing,knurring og gurgling i passeringen den siste uken. Felix springer riktignok i sin lines lengde i forsøk på å hilse, men siden han ikke kommer lengre enn linas lengde og eg ikke stresser i andre enden så har det den siste uka holdt at jeg med rolig og myk stemme sier "Felix, kom" Han har da (etter å ha tenkt seg litt om) danset inn på venstresiden min, med full fokus på meg <3 Noe som jo selvsagt blir rikelig belønnet. I dag har vi for første gang denne uka møtt den der lysebrune cocker spanielen som vi tidligere har hatt store problemer å komme oss forbi. I dag: Felix vil gjerne bort, men jeg lager ikke noe styr av det og for første gang i historien kommer vi oss forbi denne forhatte ekvipasjen uten tull. hehe og eg e sikker på at eieren til cockeren blei like forbausa som meg.. Eg forventer egentlig at vi kommer til å få noen alvorlige tilbakefall, det avhenger nok litt av hvem vi møter og hvor. Men som sagt, eg har tenkt å kose meg mens eg kan.

Dagens trening gikk forøvrig veldig bra. Meldinga sitter nå så bra i følge instruktøren at vi kan gå over på neste trinn. Gleder meg til å avansere :-) Felix var fornøyd og sliten da vi kom hjem, det tar på å springe i våt snø som ligger oppå langt gress som gir ekstra svikt når en springer i det.

6 kommentarer:

  1. Vad skönt att det verkar lugna ner sej vid hundmöten. Jobba på bara.

    Britt

    SvarSlett
  2. Härligt Heidi! Grattis! Jag tror de här utfallen (Fanny kan göra likadant) ofta beror på hur man själv reagerar. De här hundarna är ju makalösa på att läsa av oss. Man kanske sträcker lite på sig, tar ett litet extra tag i kopplet när man närmar sig en annan hund - och genast anar de FARA och ska gå i försvarsställning! Kul att träningen går framåt!
    //Bitte

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok ikke bare det jeg har gjort, jeg roter også i lommene ette godis eller leke..eller begge deler... :-/ Og ja, om dette bare fungerer så er jeg Øyvind en stor takk skyldig :-)

      Slett
  3. Vad duktig DU är som vågar släppa, tänker jag. För även om det är så att hunden känner att man håller i kopplet extra hårt eller att man saktar in på stegen, så är det ju JÄTTESVÅRT att låta bli. Om man vet att alternativen antingen är 1) så fint som Felix går nu eller 2) att hunden kastar sig ut och beter sig som ett vilddjur. Jag tycker att det är svårt att lita på att Frodo verkligen uppför sig - och så håller jag in honom fast jag kanske inte borde. Det är modigt av dig att våga, tycker jag.

    SvarSlett
  4. Jeg våger bare slappe av fordi jeg samtidig sørger for at avstanden mellom oss og den andre ekvipasjen er så stor at han ikke når den andre hunden selv om han springer hele linas lengde :-) Og det vil si at jeg snur om jeg ser noen komme mot oss på en smal sti og jeg krysser veien eller går ut i veien om vi møter noen på fortauet. Jeg sikrer meg samtidig som jeg gir han muligheter til selv å velge. I tillegg jobber jeg med meg selv og forsøker så godt jeg kan å gå avslappet og overlegen som en dronning:-)
    Nå er jo Felix mindre en Frodo og kanskje lettere for meg å klare å holde igjen. Jeg VET at jeg klarer å holde han selv om han ruser avgårde.

    SvarSlett