onsdag 30. november 2011

November

Jeg har mistet litt piffen og gleden over å skrive. Derfor blir det bare 1 innlegg i November. Det mangler ikke på hendelser og ting å skrive om, men etter å ha skrevet i bloggen i 9 mnd, og hatt over 5500 besøk så ser jeg at det bare er litt i underkant av 170 kommentarer, og endel av de kommentarene er skrevet av megselv. Det føles derfor litt meningsløst, og lite inspirerende å legge ut så mye. Nå setter jeg umåtelig stor pris på de som trofast legger igjen kommentarer, fortsett med det er dere snille :-) og det hadde vært morro om enda flere av de som leser bloggen hadde lagt igjen noen ord. Vi har jevnlig besøk fra Tyskland, fra USA, Storbritania, Russland, Finnland, Ukraina, Østerrike og Spania. Hvem er dere? :-)
De av dere som kommenterer har jeg jo også som venner på FB og noen av dere ser og møter vi jevnlig. Kanskje det holder med oppdateringene på FB og IRL møter?..
Eller jeg kan gjøre som Mona, låse bloggen og bare la spesiellt inviterte se hva vi styrer med? Hvorfor skal jeg dele med hele verden når verden ikke gir noe tilbake??
Imens jeg tenker over dette så kan jeg jo fullføre dagens blogginnlegg.

Hva har hendt med Felix og meg i November?
Vi har trent med NRH, og jeg oppdaget her tidlig i November at Felix slurvet i sporgåengen sin. Vi fikk ett bra spor med 5 gjenstander og flere vinkler og unge herr Felix gidda ikke gå spor i det heletatt. Han rotet rundt, virret med nesen høyt og fant 4 av 5 gjenstander på overvær :-( DET var en vekker for meg. Vi har jo i høst gjort mange overværssøk og runderinger,og dette er noe både Felix og jeg synes er kjempemorro. Felix elsker jo å springe og det er jo SÅ kult å finne mennesker i skogen.
Etter denne episoden har vi gjort ett par søk i bygg, men ellers bare gått spor. Jeg ble så skremt av at han ikke hadde nesen ned at jeg tenkte "her må noe gjøres!!" Jeg søkte råd hos en av instruktørene i NRH og hun mente at jeg ikke burde gjøre både søk og spor samtidig på en så ung og urutinert hund. Hun mente at jeg en stund fremover bare skulle trene spor, for å få sporinteressen mer befestet. Felix og jeg har defor bare gått spor etterpå. Vi begynte med godisspor bare for å få nesen hans ned. To slike spor rett etter hverandre og med vinkler. Same dag, Spor 3: godis og gjenstander og spor 4: Ingen godis, bare gjenstander og vinkler. Og for en utvikling :-) Han gikk spor 3 og 4 kjempebra. Finner alle gjenstandene og har nesen fint nede i sporkjernen.
Etter denne økten har vi hatt noen variable resultater :-) Han forvirres av kryssende spor, og synes spor på asfalt/ is er vanskelig. Men i tilfeller der vi har lagt 3 spor og han har fått gått de like etterhverandre så har vi på det siste sporet sett en klar forbedring i forhold til spor 1. Virker som om han må gå seg litt varm :-) Det han er flink til uansett hvordan han ellers går sporet er å finne gjenstandene :-) <3
Noe annet vi har jobbet med i november er apporten eller mer riktig, avlevering av apporten. Han har jo aldri vært vanskelig å få til å springe ut for å hente apporten, men han har helt til nå sluppet gjenstanden før han har kommet helt tilbake til meg. Etter litt hjelp og "privattime" sammen med ei av treningsvennene våre i NRH så ser det nå ut for at også denne biten kan falle på plass. Tusen takk Stine for gode råd, engasjement og hjelp ;-)

For 14 dager siden ble Felix bitt av en annen hund på trening. Felix var i bånd og vi kom ut av et bygg hvor vi hadde trent alene på apportering. Da vi kom ut og hadde gått to skritt fra trappen kommer det ut fra mørket en Schæfer, han kommer som en kanonkule, i full fart bjeffende og fyker rett på Felix. Jeg rekker ikke gjøre så mye annet enn å slippe båndet. Jeg ser ikke så mye i mørket, men Felix hyler så jeg forstår fort at han blir bitt. Og selv om det er mørkt så er det litt lys fra bygget bak oss og dette er nok lys til at jeg innimellom klarer å skimte hundene. Jeg kaster meg etter schæferen flere ganger men han glipper ut av hendene mine. I bakgrunnen roper eieren desperat på hunden sin og det tar noen sekunder før han kommer bort der angrepet skjer. Han gjør som meg, forsøker å få tak i schæferen og etter noen forsøk så klarer han å få så godt tak på hunden at han får kontroll på situasjonen. Felix som merker at han er løs fra den sinte hannhunden springer avgårde og mot en av de andre treningskameratene våre. Men han snur og kommer tilbake til meg med engang jeg roper på han. Han er redd og jeg er redd, jeg er redd han er alvorlig skadet og jeg er sinna. Jeg er rasende over at dette skjer. Vi får Felix inn i lyset for å se om vi finner ut av hvor han er skadet. Han er ikke særlig villig til å la oss undersøke han, men vi kan konstatere at det ikke er noen store ytre blødninger, vi stryker gjennom pelsen og får heller ikke blod på hendene. Vi forstår imidlertid at han er blitt bitt for han slikker seg bak. Men der han slikker seg finner vi ingenting. Siden han heller ikke halter så antar vi at den fysiske skaden ikke er så stor. Og jeg bestemmer meg for å fullføre treningen som planlagt. Men først roet vi ned, Felix og jeg hilste (aller nådigst, og jeg ikke så fryktelig høflig) på eieren av schæferen. Vi hadde ikke trent med han tidligere så det var ikke noe bra førstemøte. Felix ville først ikke bort til denne mannen som hadde brølt ute og som sikkert luktet som den hunden som hadde angrepet han. Det måtte flere pølsebiter til før han ble godtatt som "ufarlig".
Denne hendelsen skjedde før jeg fikk rådet om bare å gå spor en periode så vi gjorde overværssøk ute og mørkesøk innendørs. Heldigvis så merket vi ingenting på Felix at noe hadde skjedd. Han sprang villig ut i det mørke terrenget.
Eieren av schæferen brøt reglene vi har om å ha hundene i bånd mellom treningsfeltet og bilene. Og om vi trenger å lufte hundene så skal de være i bånd nettopp for å unngå slike episoder. Lederen for gruppa har i ettertid snakket med meg og fått min versjon og skulle også snakke med eieren til hunden som angrep. Generellt er det kommet en påminnelse om at alle skal ha hundene sine i bånd når de ikke er på treningsfeltet. Om det skjer noe mer med denne hunden/ ekvipasjen vet jeg ikke.
Da vi kom hjem etter treningen, tok jeg på meg pannelampen og gikk ordentlig over Felix for å finne skadene. Jeg fant en hudavskrapning og to huller i huden etter hjørnetenner på ene hoften hans samt ettpar smårifter over nakken. :-( Dagen etterpå bar det derfor til dyrlegen for å sjekke ut skadene.
Vi fant heldigvis ikke mer enn det jeg allerede hadde funnet, men "punkteringene" i huden og hematomene under gjorde at han ble satt på antibiotika, i tillegg fikk vi resept på smertestillende/betennelsesdempende medisiner som han skulle ta nesten like lenge som antibiotikaen.

Bildet er tatt etter dyrlegebesøket. Bittene er barbert og ser større ut enn de egentlig er.
I dagene etterpå opplevde jeg at Felix gjorde utfall mot andre hunder. Han bjeffet, snerret og rygghårene stod når vi møtte andre. Og jeg ble virkelig redd for at dette kom til å bli et problem. Siden han reagerte slik han gjorde når vi passerte andre hunder ute på tur tenkte jeg at vi skulle ta det med ro i firhold til leking og fysiske møter med andre hunder. Jeg tenkte at sårene kunne gro litt først. To dager etter hendelsen møtte vi på Genzo og siden det var speilblankt ute så klarer ikke Carina å holde Genzo tilbake når han ble hoppende glad for å se en av sine beste kompiser. Jeg tenkte "ok, ikke som jeg hadde tenkt, men det går sikkert bra. De er jo vant til hverandre. Jeg ga derfor Felix slakk line så han kunne hilse på Genzo....Men Felix stivnet, og da knurret Genzo...og så var de igang med litt knuffing. De bet ikke hverandre, men vi tok de ut av situasjonen for at den ikke skulle utarte seg.
I ettertid har det gradevis gått bedre og vi har vært på fellestreninger men holdt oss i ytterkanten av gruppa. Etterhvert har vi minsket avstanden mellom oss og resten av gruppa og sist torsdag tenkte vi at Felix skulle få hilse på en av de andre hundene. En stabil og snill schæfertispe ble plukket ut og Felix hadde veldig lyst bort til henne for å leke. Rompa gikk og han inviterte til lek flere ganger, men han turde ikke gå helt bort til henne. Vi presset han ikke mer på dette, men skal forsøke igjen senere. Etterpå på samme trening hadde vi lineføring og da laget vi til situasjoner hvor Felix og jeg fikk andre ekvipasjer ganske nært oss. Og det gikk strålende. Felix hadde ingen utfall mot disse men gikk fint på min venstre side og med full kontakt med meg. Jeg plasserte han også i sitt, hvorpå ettpar ekvipasjer sirklet rundt oss, og gradevis kom nærmere. Felix satt i ro, lille flinkingen.
I dag da vi var på tur møtte vi en liten Koikerdame på 9 mnd som han fikk hilse på og det gikk helt fint :-) Han hadde sååå lyst å leke, men siden vi stod midt på en traffikert vei så kunne vi ikke slippe de løs. Jeg tenker at han nå er klar til å møte og leke/springe med andre hunder igjen. Så jeg skal snakke med de som har sagt seg villige til å møte oss og som har stabile rolige hunder med godt kroppssråk og avtale ett eller flere møter.


Siden den unge herren ikke klarte å la vær å "pille" på sårskorpene så fikk han denne på seg. Uttrykket da han fikk den på er ubetalelig. Og han har vel aldri vært så rolig.

Vi har som sagt deltatt på treninger på tross av bittskaden både lydighetstreninger, Rally treninger og en uoffisiell Rallylydighetskonkuranse og sportreninger. Skaden har ikke hemmet han fysisk.
Da vi deltok i Rallykonkurransen ba jeg om at de andre hundene ikke skulle være ved banen, og det var greit for alle sammen.
hehe... på tross av de manglende forstyrrelsene som andre hunder utgjør så disket vi..
Ikke uventet siden vi ikke har fått trent så mye i denne grenen, og jeg hadde meldt oss på og tenkt at jeg skulle ta det som trening. Forsøkte første del av banen uten godbiter, men det gikk ikke, unge Felix jobber ikke uten lønn og iallefall ikke når han merker at matmor er litt nervøs...for det var jeg, selv om jeg hadde tenkt at jeg skulle ta det som en treningsøkt så var jeg skitnervøs...
Vel, etter halvgått bane med så mange feil at vi antagelig hadde disket uansett så kapitulerte jeg og fisket opp godbitene... Og da kunne vi gå resten av banen nesten feilfritt:-/  ..Jaja, vi får trene mer, jobbe vekk godisavhengigheten og komme sterkere tilbake etter jul   :-) trening trening trening :-)







 

4 kommentarer:

  1. NEEEJ Heidi - du får inte sluta blogga! Det är jättekul att läsa om vad du och Felix har för er! Och mycket inspirerande för oss eftersom ni gör så många olika saker. Det var en väldigt tråkig (och onödig!) händelse det där med schäfern, hoppas att Felix snart får tillbaka förtroendet för andra hundar!

    SvarSlett
  2. Säger samma sak, du får inte sluta blogga....Skönt att det verkar som om Felix har släppt det riktigt fula påhoppet av schäfern! Riktigt trist när sådant händer:((
    ANg spår och sök, jag fick samma bakslag som du när jag tränade sök med Figo..helt plötsligt skulle han <SPRINGA i spåret med hög näsa!! Så numera spårar vi bara!!
    Du är så super duktig med Felix Heidi!! Och du ang bloggen, jag har inte heller så många kommentarer i min blogg fast jag har runt 3-3,500st besök/månad på min hemsida! Men jag vet att folk läser och därför skriver jag ändå:)
    Ha en riktigt god helg och pussa MASSOR på Felix från hans uppfödare!

    SvarSlett
  3. Endelig var du tilbake. Det har skjedd mye den siste mnd. Sikkert en forferdelig opplevelse for dere begge . Forstår det slik at Felix har taklet den stygge hendelsen ganske bra , det kan vel matmor ta æren for . Ønsker dere begge lykke til og bloggen må du fortsette med :)) like spennende og titte inn og se om det er noe nytt og hvordan det går . Liker måten du forteller på :))) klem fra mamma :)

    SvarSlett
  4. :-) jeg tenker enda,men jeg kommer nok ikke til å slutte helt å blogge. Men det er mulig jeg låser bloggen.Og da vil selvsagt både Bitte, Eva og mamma få tilgang;-)
    hehe Eva, jeg forstår at jeg antagelig ikke har så mye å klage over. Antallet lesere som du har kan jeg jo ikke skilte med,men jeg skulle likevel ønske at litt flere av de som er innom la igjen noen ord.
    Mamma, det er nok ikke min fortjeneste om Felix rister av seg det psykiske traumet etter bittskaden. Om han takler dette så ligger nok årsaken til det i hans natur og hva hans foreldre har gitt han gjennom genene :-)
    Ellers vil jeg takke for alle de rosende ordene:-) Nå er det jo ikke slik at jeg gjør alt rett eller alltid er like flink, og jeg tåler kritikk også. Så fortell meg gjerne når dere mener jeg har gjort en mindre bra jobb også, eller der dere har tips om hvordan jeg kan gjøre det bedre:-) God helg:-) Og Eva: Felix sender mange suss tilbake ;-)

    SvarSlett