Det er gøy å trene

Selv om vi ikke er så veldig flinke i alt vi trener på så er trening GØY! :-) Det er gøy å se at vi blir bedre, at Felix faktisk blir roligere, at vi har progresjon og at jeg etterhvert klarer å være en tydeligere og en bedre leder for Felix.
Vi har hatt to dager nå med fine treninger. I går trente vi først kontakt/lineføring før vi tok en omgang med apport. Lineføringa gikk veldig greit selv med forstyrresler av to andre hunder. Felix hadde ingen plutselige fremadstorminger i håp om å komme seg bort til en av de andre hundene :-)
Han går riktignok ikke så "pent" i line/ved fot som jeg ser lydighetshundene gjøre. Han ligger ikke klistret til foten min, med snuten oppovervendt hele tiden. Men, han går ved fot, titter litt fremover og litt på meg :-) Han stopper og sitter når jeg stopper. Han går ved fot når jeg endrer retning både til høyre og venstre. Han går/springer ved fot når jeg har tempoendringer. Så jeg er fornøyd :-) Det hadde riktignok vært morro å hatt en hund som gikk ved fot slik som du ser på lydighetsbanene, vi får se om vi kommer dit noengang.

I apporttreningen bruker jeg for tiden langline. Dette for at han ikke skal ta seg æresrunder med apporten. Og selv om han de siste gangene har kommet rett inn til meg med apporten så beholder jeg langlina på en stund til for sikkerhetsskyld.
Han har enda ikke en helt ren apport. Han tar ikke alltid gjenstanden i et godt nok grep slik at han ofte mister den og må plukke den opp på vei inn. Men han vet hvor den skal avleveres så han kommer inn , setter seg forran meg og slipper først når belønningen treffer snuten hans. For å teste grepet hans så dytter eller drar jeg innimellom i apporten.
I apporttreningen har vi de siste gangene også brukt baklengskjeding. Hvor vi har startet med at han skal holde gjenstanden. Deretter skal han holde gjenstanden og sitte mens jeg går bort fra han, hvorpå han deretter får komandoen "apport". Da kommer han fra sitt(med apporten i munnen) mot meg, setter seg og holder apporten til jeg har gitt belønning.
Etter apporttrening gikk vi et ikke så veldig langt spor. Sporet var på asfalt,grus og litt snø. Det var en gjenstand i sporet og sluttgjenstand. Samt noen godbiter i sporet. De godbitene kan jeg visst bare slutte med, han er egentlig ikke så intressert i de...
Spor er vanskelig synes vi begge. Han bruker litt tid på å forstå(?) hva han skal gjøre når vi går spor, eller han bruker litt tid på å gå seg på sporet(?)
I går gikk vi halve sporet dvs frem til første gjenstand,før det liksom løsnet og han gikk da ganske konsentrert og fint den siste halvdelen.  Før det var det mye virring, mange ting som skulle luktes på og sjekkes. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg forsøkte å sette han på sporet. ..i ettertid ser jeg at jeg kanskje må gi han litt mer tid, ha litt mer is i magen...

Til slutt hadde vi litt meldingstrening, denne gangen med 3 nye figuranter. Og det er nesten forundelig å se han hente "løsbittet" for så å komme i full fart tilbake til meg med det. Når vi apporterer klarer han ikke alltid å holde gjenstanden i munnen helt inn. Løsbittet tuller han ikke med. Han springer ut, henter det og springer til meg setter seg og slipper først når han får belønningen. Dette gjør han på alle 4 figurantene, også de 3 nye meldingsfigurantene :-) Det eneste han gjør og som han ikke skal er at han kan tygge litt på løsbittet idet han setter seg. Men jeg belønner han aldri når han gjør dette, belønningen kommer alltid når han sitter i ro, holder apporten i ro, holder den i et godt grep og har øyekontakt med meg.

Jeg var veldig fornøyd da vi kjørte hjem fra treningen, og den gode følelsen satt i selv om Felix bråket i bilen på vei hjem.



I dag har vi "bare" gått spor. Vi fikk 3 litt korte spor, hver på ca 150 m. Og ett litt lengere ca 250-300 meter. Samme type underlag i dag som i går. Og med noen godbiter i de første sporene og i begynnelsen av det siste. Men vi ser igjen at han ikke plukker godbitene så de kan vi droppe. Han bruker litt tid i overgangene på annet underlag dvs når han skal over på asfalt, og det virker innimellom som han må ha seg små "time out's"  mens han går sporet. Da har han snuten oppe, kan stå i ro eller ta seg en liten "runde" og så bare pluteslig kaster han seg avgårde igjen og når han gjør dette så er det alltid i riktig retning, alltid.  Og jeg blir like forundret hver gang, for jeg tror jo han er av sporet når han stopper opp og tar disse pausene sine.
Han tar meg også ut på vidvanke ettpar ganger fordi jeg ikke klarer å lese han, men takket være det at vi har sporlegger med oss så finner vi tilbake der vi gikk av og vi finner dermed alle gjenstandene og sluttene. Sluttene markeres alltid med "julekveld" lek og morro. :-)

Det tar på å trene og gå spor. Felix var utslått da han kom hjem både i går og i dag, og det gikk ikke mange minuttene fra vi kom hjem før han fant BiaBed'en sin, krøllet seg sammen og sovnet.

Friformiddag og tur med bestevennen Ask.

Mandag var vi ute på tur sammen med Martha og Ask. Det er en god stund siden sist vi møttes og guttene var veldig glade for å se hverandre. Vi var ute i 2 timer. Guttene fikk springe mye løs, men måtte også gå litt i bånd når vi møtte folk.
Herlig å se hvordan de koser seg sammen :-) Litt knuffing var det innimellom men med ettpar skarpe påminnelser fra meg om at de fikk oppføre seg så lot de knuffingen være. De synes jo begge at det å springe og herje er skitmorro så de gjorde det heller enn å bråke :-)

oppover mot Krokenvannet går det. Guttene er her ute på "tokt"..

..og så herjer de litt..

..mer herjing og springing...

nesten oppe ved vannet. Martha, Felix og Ask :-)

Sporsesongen er i gang!

Vi har gått årets to første spor i dag. Først ett asfaltspor og deretter ett grusspor. Siden det er så lenge siden forrige gang vi gikk spor og vi har gjort masse overværssøk så fikk han små tørrforbiter i begge sporene. Det er på tide å få nesen NED! Han jobbet veldig urytmisk på asfaltsporet, men han brydde seg ikke om forstyrreslser av folk og biler som "plutselig " var veldig nært der sporet var lagt.
I sporet var det en gjenstand + sluttgjenstand. Han fant begge :-)
Dette er Felix sitt første asfaltspor, og vi jobbet med veldig kort line. Og selv om han jobbet urytmisk så jobbet han, han jobbet masse :-) Og var rimelig tom da vi var ferdig. Men, han er jo kortladet så han var klar igjen 45 minutter senere for ett grusspor. Her hadde han bedre rytme, men han har det litt travelt så hadde jeg ikke hatt med meg sporgåer så hadde han tatt meg med ut på langtur...  :-/ jeg klarer fortsatt ikke å lese han når han er av..dvs jeg oppdager det etterhvert, men jeg får ikke med meg det øyeblikket der han "går av". Vel, siden vi hadde sporgåer med, og sporgåer ga beskjed når vi var av, så kom vi til mål. Og selv om jeg ikke klarer å lese Felixgutten så godt og han har en vanvittig fart så er jeg også veldig fornøyd :-) Jeg er vedlig fornøyd med at han jobber iherdig, at han ikke lar seg forstyrre og at han stopper ved alle gjenstandene :-))
Etter sporgåingen tar vi raskt en liten dekk trening. Først alene deretter med gode gamle Sjakk liggende litt unna. Alene lå han 45sek. Med Sjakk ved sin side lå han ikke like lenge, men han lå noen sekunder. Og før jeg fikk han i dekk så måtte jeg jobbe endel med han, han hadde bare fokus på Sjakk, og ville bare bort for å leke. Jeg har virkelig en jobb å gjøre her.... Og jeg har ikke helt funnet koden for hvordan jeg skal løse denne oppgaven. Hjemme og inne fungerer det greit med godbiter liggende forran han. Dette fungerer ikke helt når vi er ute, iallefall ikke enda.

Dekk

...første treningsøkt i dag. Dekk i 1min og 15 sek. :-)

For godt til å være sant...

Det var nok det. Den stillheta i bilen varte ikke lenge. MEN han er roligere, og han pistrer litt akkurat når vi starter og er stille i ca 15 km. I de 15 kilometrene tåler han lav fart, nedbremsning og blinklys... MEN så begynner han med litt pistring :-/ Vel vel, Rom ble ikke bygget på en dag så eg får jobbe litt mer med dette.

Målet mitt for dette NRH året er at vi skal klare appellen. Og jeg sliter med å få han til å ligge. Da han var 5-6 mnd lå han som en konge i 45 sek. jeg kunne gå fra han , rundt han og over han...men etter det har det bare gått nedover med oss. Og i en veldig lang periode nå så har han ikke villet ligge i dekk :-/
Nå bruker jeg alle skitne knep for å få han til å ligge, og det siste er grisehale. Og med en grisehale liggende forran han så ligger han nå i 1 min. Jeg skal forsøke depoter av andre godbiter som han liker veldig godt også. For vi har litt å jobbe med her. Kravet i NRH er dekk i 5 minutter. Noen av de minuttene er med skjult fører og forstyrrelser av annen hund...

Stille i bilen...

Kanskje det er tilfeldig og det har bare skjedd en gang så jeg bør være forsiktig med å juble alt for høyt. Men, Felix har vært stille i bilen i dag!  I en periode nå så har han ikke skilt på om vi var på vei til trening eller hjem igjen, bråk i bilen skulle det være. Dagens søkstrening skulle være ikke så langt fra der vi bor, så jeg kjørte bilen bort til treningsområdet på forhånd og gikk deretter hjem og hentet Felix. Jeg forsøkte å ta han med meg da jeg skulle kjøre bilen bort men han startet "kjeftingen" sin allerede da vi tok løs fra garasjen. Da han startet bråket sitt så ga jeg verbalt klar beskjed om hva jeg syntes, stoppet bilen, tok hunden ut av bilen og inn i huset. Og dro uten han(igjen, det er vel 3.gangen denne uka at han opplever at han ikke får være med.)
Det gikk ca 30 minutter før jeg var hjemme igjen og deretter gikk vi avgårde til treningen. Og da treningen var ferdig kjørte vi hjem...Og det var da stille i bilen!!! Ikke til å tro! Og jeg tørr nesten ikke si det høyt! :-)

Tur, trening og retur :-)

Vi har hatt fantastisk vær denne helgen også, og jeg har kjempedårlig samvittighet for at jeg er så lat. Sover 10-12 timer hver natt, og fredagskvelden var jeg i seng før kl 22... jeg må visst være sliten, men jeg vet ikke helt av hva?... De hvite fjellene ligger jo rett utenfor stuedøra og de ber om at vi skal komme på besøk, men jeg har ikke hatt ork til å få rumpa ut av sofaen. Jeg forsøkte å komme meg en tur ut i terrenget i går, men Felix lekte apekatt i bilen så det ble med kjøreturen. Jeg har tidligere nevnt noe om at han er stressa i bilen og han begynner å pipe/pistre så snart jeg starter fra garasjen. Og han kan holde på med uforminsket styrke i opptil 30 minutter. Jeg innser at jeg burde ha gjort noen grep for LENGE siden, og nå er jeg redd for at dette er blitt en vane som vil være vanskelig å få bukt med. Jeg har forsøkt en rekke tiltak uten at det har gitt den store gevinsten..dvs ett av tiltakene kan nok hjelpe, men jeg har ikke muligheter til å følge de opp...eller, dvs om jeg skal følge det opp så kommer vi oss ikke på trening, jeg ville ikke rekke noen avtaler eller jeg hadde måttet starte hjemmefra ca 2 timer før alle avtaler..
For rådet om å stoppe når han begynner å pistre/ule/bjeffe og stå i ro til han er rolig, det hjelper. Men, det tar tid. Og stresset hans er ikke forsvunnet av at har gjort dette en eller to ganger, neida han er blitt roligere men det må gjentas og gjentas..Og for at dere skal få et visst begrep om hvor mye tid som går : På 6km brukte jeg her i forrige uke 1time og 20 minutter før han roet seg såpass at vi kom oss hjem :-/
Å gjøre dette når jeg ikke har noe annet jeg skal rekke er helt ok, men så har du alle de gangene vi skal på trening og hvor jeg ikke har mulighet til å starte hjemmefra 2 timer før trening, da sitter han å uler/bjeffer og pistrer baki buret og belønnes alltid for denne oppførselen med trening som han jo synes er kjempemorro....
Derfor skal jeg nå forsøke noe annet i tillegg. Jeg skal ta noen treningfrie dager å bare kjøre ut til treningsfeltene..og kjøre hjem igjen. To ganger den siste uken har jeg planlagt tur i fjellet, hvor det har endt opp med at Felix får kjøre bil, deretter kjøres han hjem igjen mens jeg drar ut på tur alene... Kjempekjedelig for oss begge for jeg skulle gjerne hatt han med, men jeg har bestemt meg for at han ikke lengere skal belønnes for bråkingen sin. Jeg er klar over at det skyldes stress og forventninger til det han tror skal skje. Og han må lære seg at det ikke nødvendigvis skal skje noe når han kommer i bilen... Jeg innser dog at jeg kommer til å få problemer med å gjennoføre dette om jeg skal kunne være med på treningene, men jeg jobber med å finne løsninger på dette..
En løsning har jeg forsøkt ut i dag. Lydighetstreningene våre og noen søkstreninger foregår på øya og de har jeg tenkt at vi kan delta på ved at Felix og jeg kommer gående/syklende til treningene. Jeg håper at dette kan være med på å bryte den dårlige vanen i bilen, men om det får noen effekt det får tiden vise...( jeg tar som vanlig imot ALLE gode råd! )
I dag fyllte jeg sekken med langline, apportgjenstander, godbiter og vann og Felix fikk på seg trekkselen. Vi labbet avgårde mot ett av treningsområdene våre 6km unna. I den mest befolkede delen av ruta vår måtte Felix gå med vanlig line festet i halslenka. Da vi kom til et litt mer øde område hvor også gangveien er i litt avstand fra veien så festet jeg på han den lina som hører til trekkselen. Han ble så glad da han forstod at han skulle få lov til å gå mer fritt. Han spratt rundt som en gal fra den ene brøyteskavlen til den andre :-) Ned i "lekestilling", frem og tilbake :-)

Da vi kom frem til "treningsområdet" så hadde vi oss en liten pause hvor jeg lempet av litt utstyr, og Felix fikk litt å drikke. Etter den lille pausen vår var det på med den vanlig linen igjen og deretter hadde vi oss en liten økt med lineføring og kontakttrening. Deretter fant jeg frem langlina og apportgjenstandene. Han var merkbart mindre stresset, mindre høy enn han har vært tidligere på slike treninger. Og jeg regner med at de 6km vi har gått har tatt noe av stresset hans..jeg håper på det iallefall :-) På tross av det så gjorde han som han har gjort den siste tiden når vi har trent apportering ute, han tar seg en seiersrunde/æresrunde/ viser meg fingerenrunde og vil ikke komme inn med apporten.
MEN, siden jeg har langlina på så hanker jeg han inn og etter at han to ganger har blitt "tvunget" inn til meg med apporten så forstår han tydeligvis hva jeg forventer for nå går det som en lek:-)  Jeg tester han virkelig. Gang etter gang etter gang legger jeg ut apporten. Og gang etter gang etter gang, henter han den og kommer rett inn til meg med den. :-) Jeg blir så fornøyd!! Og jeg gleder meg til neste trening for å se om det sitter, eller om han skal vise meg fingeren da også..

en av de mange gangene apportbukken blir lagt ut..

..Felix springer ut, henter og kommer rett inn til meg med den...

...og holder...

Etter treningen pakker jeg sammen utstyret vårt mens Felix tar en pust i bakken, han er veeeldig rolig, helt tydelig litt sliten i hodet. Og jeg er kjempefornøyd :-) Når jeg har pakket sammen og Felix har drukket litt vann og blitt koblet til trekkselen igjen så labber vi hjemover igjen. Og vel hjemmer så er Felix så sliten at han legger seg rett ned og slokner. :-)

2.påskedag

Hadde planer om å stå tidlig opp i dag, eg visste at det skulle bli bra vær og eg hadde store planer om å komme meg ut på tur.... Men, planer er planer og hva som blir gjennomført er en annen sak. Det endte opp at eg sov lenge, fryktelig lenge. :-) hehe det er sikkert godt for noe det å sove lenge... Iallefall, da eg endelig kom meg opp av senga, spist "frokost" og kommet i klærne så var halve dagen allerede gått. Det ble derfor bare en kort tur på oss. En trugetur opp til Varden.

Verdens fineste <3

Skredøvelse,lek og trening

..livet er herlig! Og for en fantastisk flott dag vi har hatt i dag. :-)) På treningen tirsdag ble Stine og jeg invitert å være med som observatører på en skredøvelse som var i dag.Vi møtte opp på avtalt plass før øvelsen startet og ble fraktet opp med skuter til rasområdet.

Stine

meg..alias "flua" (hvorfor flua?..sjekk de nye skibrillene mine. Brillene er ikke så fine at det gjør noe men de er veldig gode;-))  

 Her er vi akkurat kommet opp til øvelsesområdet. Været er strålende og vi er så gira at vi glemmer å "lette på antrekket" etter skuterturen...hehe det er derfor vi begge enda har hettene på oss:-)

"Raset"..de ytterste skutersporene skal markere hvor raset har gått...

Når vi kommer opp så holder de fortsatt på med å grave figurantgroper, og feltet er ikke ferdig bearbeidet. I et treningsfelt som skal etterligne et ras ønsker vi at det skal være minst mulig puddersnø igjen, vi pleier derfor å tråkke området og vende på snøen med spader for å få det til å ligne mest mulig på et ordentlig skred. På den måten vil også områdene der figurantene er nedgravd være kamuflert.
Siden feltet enda ikke er ferdige så hjelper Stine og eg til. Ingen av oss har tenkt på at det muligens kunne bli jobbing på oss så vi har ikke med spader og vi har ikke med trugene våre. Tråkkingen av feltet blir derfor litt av en jobb.. De siste dagene har det kommet masse snø, løs puddersnø, som nok skikjørerne elsker.. Å tråkke opp og ned en fjellside uten ski eller truger når snøen tidevis når deg til midt på lårene er ikke fullt så lystbetont..Men vi vet hvor morro det er etterpå så vi tråkker ivei :-) Vi rekker ikke å tråkke hele området før alarmen går, men vi får tråkket hele det området hvor figurantene ligger i.


Stine i tråkkinga og en av Norsk Folkehjelps medlemmene i rulling nedover skråninga...Rulling nedover fjellsiden = en avansert form for tråkking av felt :-)

Etter at alarmen er gått så er det bare for oss å vente. Og det tar noen minutter før det skjer noe. Vi hører sirenene nede i lavlandet og etter ca 10 minutter dukker plutselig ambulansehelikopteret opp. Ambulansehelikopteret har varmesøker ombord og bruker denne for å lete etter personer i raset. Når de har gjort "funn" med varmesøkeren så slipper de ned orange markører for at letemannskap på bakken skal kunne organisere letingen sin i området rundt markøren.


det varmesøkende kameraet senkes ned

med helikopteret kommer også dårligere vær...MEN, så dårlig vær som dette bildet antyder ble det ikke... Helikopteret får snøen til å fyke rundt oss og kameraet mitt får linsa full av snø...

..men, selv om været ikke ble så dårlig som forrige bilde antydet så måtte helikopteret trekke seg ut etter at de hadde sluppet markørene..

3 kvarter etter at alarmen har gått hos politiet dukker den første skuteren opp. Som obesrvatører har jeg og Stine samband på oss,men vi er ikke delaktige i øvelsen og skal derfor ikke svare på anrop eller gi opplysninger. Vi hører på sambandet at det er litt problemer for hjelpemannskapet å finne frem, angitt rassted er unøyaktig da melder ikke har oppgitt koordinater. De siste dagers snefall og været som gradevis blir dårligere gjør det også vanskelig. Skutrene sliter for å komme frem og sikten er innimellom lik null.

Skuteren har med to hundeekvipasjer. En ekvipasje fra politiet og en fra NRH

Susanne og Sjakk :-) treningskompisene våre fra NRH. Sjakk er en av 3 godkjente lavinehunder i vårt treningslag.

Snart 10 år gamle Sjakk, er klar til å arbeide.

Susanne setter Sjakk i søk så snart hun har vurdert skredfaren, fått på seg sekk og truger og snakket med melderen som var den som kontaktet politiet og varslet om "skredet". Melderen er den eneste som har sett at raset gikk og som har opplysninger om hvor mange personer som er tatt.

Susanne setter Sjakk i søk for først å dekke skredtungen, deretter krysser hun feltet for at hun og Sjakk skal få utbytte av vinden.

Når politiets ekvipasje settes i søk har Sjakk allerede fått overvær av noe og har retning mot der en av figurantene ligger...



Mens Susanne og Sjakk jobber med å grave frem sin figurant så gjør også den andre hundeekvipasjen funn.



Etterhvert kommer personell fra både Norsk Folkehjelp og Røde kors, de settes inn i for å gjøre overflatesøk og overtar gravingen for hundeførerne slik at hundeførerne kan sette hundene i nye søk etter de andre to som vi vet er tatt av raset.

Sjakk og Susanne på vei ned fra rasområdet etter at alle de skredtatte er funnet. Alle funn er gjort av hund:-)

Når alle figurantene er funnet, pakker vi sammen og det avtales at det skal være gjennomgang av øvelsen litt senere. Stine og jeg er kjempefornøyd med at vi har fått vært med å sett på. Og vi gleder oss til gjennomgangen. Det å få være med uten å ha noen oppgaver har vært supert. Jeg har lært masse nytt, og truffet mange mennesker som jeg og Felix i fremtiden kanskje kommer til å samarbeide mye med. Jeg har fått sett både ting jeg bør gjøre og ting jeg ikke bør gjøre og jeg har tenkt å ta med meg lærdommen av begge deler :-)
Mens vi venter på gjennomgangen lufter Stine og jeg hundene våre som har ligget i bilene mens øvelsen har pågått.
Luftingen skjer på et stort åpent område og guttene får springe løse :-)

to gutter som koser seg :-)

..springe..springe..springe..

Etter at vi på to bein har spist litt kake, drukket kaffe og gjennomgått øvelsen drar vi med oss hundene til ett av byens parkeringshus og trener litt lydighet. En perfekt avsluttning på en super dag :-)