Vi trener :-)

Vi trener igjen, men bare spor, rundering og rene overværssøk. Lydigheten har jeg ikke kommet igang igjen med. Men jeg jobber med meg selv ...
De to første sporene våre i år gikk ikke så bra. Jeg gjorde det nok litt for vanskelig. Men når jeg gjorde det litt lettere så fikk vi det til :-) Han er litt "heit" i starten( ikke noe nytt) men går knallbra når han får satt seg på sporet. Plukker gjenstander som bare det og finner sluttene om ikke sporet er for langt. Sporkondisjonen er ikke på topp etter vinterdvalen. Men dette er jeg sikker på at løser seg. Vi får bare gå flere spor og justere litt på kravene til sporkonsdisjonen er tilbake der den var i fjor høst. Også jeg var litt "rusten" i sporgåingen men nå begynner også jeg å komme meg.
Runderingen er kjempegøy. Vi gikk noe tilbake den første dagen, men allerede da så vi at han ikke hadde glemt hva oppgaven gikk ut på og vi kunne dermed avansere ganske kjapt. Han springer i herlige rette slag, han går langt ut, bruker nesen og finner figuranten, tar løsbittet, trekker litt fremover og kommer tilbake til meg uten at jeg trenger å si ett eneste ord:-)) Inne hos meg setter han seg, holder løsbittet og holder det til han får sin belønning. På min "vis" kommando så stormer han ut igjen til figuranten. Og der ute er det lek med ball/kong til jeg kommer..
Vi har også begynt med "flyers". De gikk ikke så bra de første slagene siden han for det første ikke helt forstod oppgaven og jeg ikke helt klarte å koordinere kroppen min slik at passeringen hans over midtlinjen ble mest mulig uforstyrret. Men, også det fikk vi bedre til etterhvert. Felix er litt kjappere til å "forstå" øvelsen enn jeg er til å få til bevegelsene mine inne ved midtlinjen :-) Igjen er det altså føreren som hemmer progresjonenen :-)... jajaj, men, øvelse gjør mester så jeg får det nok til jeg også. Jeg må bare ta tiden til hjelp.
De overværs søkene vi har gjort har også gått bra. Og det er herlig å se han sette fart når han får beskjeden: "søk"! Nesen høyt, og hvor han jobber :-) Også i miljø som er utfordrende for han så gir han ikke opp. Han søker, og kommer seg tilslutt helt inntil figuranten hvor han finner løsbittet. Deretter er veien tilbake til meg nesten bare en seiersdans. Og visningen er julekveld og 17.mai, alt på en gang.

Vi har de siste ukene hatt flere oppturer enn nedturer. Og jeg koser meg med treningen:-)
Vi skal trene mer på "flyers" og vi skal snart "putte på han fastbittet". han har jo lenge hatt fastbittet hengende rundt halsen ,men dette har bare vært for at han skal bli vant til å ha det hengende der. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før han skjønner hva han skal gjøre :-)