lørdag 14. mai 2011

fredag den 13.

:-) har ikke vært en ulykkesdag for oss. Heller det motsatte :-) Vi har hatt en sååå bra dag! Masse lek og morro, herjing, tur og opplevelser for Felix.
Dagen startet med tur til fengselet for å prøve det nye buret i bilen og siden vi hadde avtale med Ask og Martha etterpå så var Felix med. Han gjorde stor suksess blandt de innsatte, de elsket han og han elsket de
:-)) Og vi fikk som vi innimellom får, spørsmål om "hva er han blandet med? Jeg ser det er Rottweiler i han, men hva mer?" Og når jeg forteller, stolt, at han er en Beauceron så har ingen hørt om rasen før. Det er godt Felix er her tenker jeg da, så kan alle se hvor flott han er! Hvor fin Beauceronen er! Felix er et prakteksemplar av rasen, fin snill og bare god ;-) <3  hehe... jada jeg vet, jeg er veldig inhabil og veldig forelsket <3  <3
Etter fengselsturen vår så var vi innom dyreklinikken for en veiing og den lille brune er nå 22,35 kg :-) Og det er så herlig å se iveren hans når vi skal inn døra på dyreklinikken. Han vil inn, drar utålmodig i båndet opp trappa. Og jeg kan nesten ikke få åpnet døra fort nok :-) Og dessuten så elsker han alle som jobber der. Heldigvis. Jeg var litt redd han skulle begynne å mislike klinikken da han hadde øyeinfeksjonen. For å finne ut om han hadde skade på hornhinnen så måtte øyet skylles og sees på og det var ikke enkelt å holde en uvillig 20 kg valp, og for at han ikke skulle bite noen av oss så fikk han på en munnkurv. Vi var to som holdt han i ro og jeg hadde så vondt i meg for hva vi gjorde, men vi måtte undersøke det øyet hans.! Iallefall, den episoden fikk meg til å innse at jeg måtte begynne å trene mer på at han skal tåle å hånteres. Så nå "piller" jeg han i fjeset, rundt øynene og i ørene. Klemmer på labbene og titter på klørner, letter på leppene kjenner på tennene og tannkjøttet flere ganger i uka. Og nå går slik håndtering myye bedre :-) Men vi trener fortsatt ,for det er fortsatt ikke det han synes er mest gøyalt å gjøre...
Og for å komme tilbake til poenget;-) Episoden har ikke påvirket hans forhold til de på klinikken eller det å skulle gå inn der. Og det er jeg så glad for!  :-) hehe de på klinikken sier også at det er SÅ hyggelig med en liten kar som bare er glad og som faktisk liker å komme på besøk :-))
Etter veiingen dro vi til Langnes for å være litt sammen med Ask og Martha. Og først gikk vi litt "tur"  og etterpå lekte guttene mens Martha og jeg koste oss i sola med en kopp kaffe :-) Etter "pausen" gikk vi litt til og trente litt på "fellesdekk" og at de skulle sitte i ro begge to mens vi gikk litt fra de. Og de to unge herrene er kjempeflinke!  Området som jeg kaller Langnesfjæra ligger like ved Langnes, flyplassen i Tromsø, og mens vi holdt på med treningen så kom to jagerfly, F-16. De gjør en lavtflyvning over flyplassen og de kom sammen så det bråker, men hverken Ask eller Felix bryr seg om bråket. Flinke??! Veldig :-)
Tilbake ved bilene får guttene litt vann og de er så søte der de drikker fra samme skål  <3
Jeg har en avtale i byen så jeg og Felix drar dit, jeg parkerer i parkeringstunellen siden det er sol og Felix skal ligge i bilen. Etter noen timer i byen drar vi hjem og vi blir der invitert med på tur sammen med Genzo og Carina. Siden Felix har sovet noen timer i bilen og dermed har fått litt hvile så blir vi med. Mens vi går leker og herjer guttene, og dette er en råere lek enn den Ask og Felix har, så for at de ikke bare skal henge i ørene på hverandre og ligge på hverandre å bite, så passe vi på å trene litt innkalling, sitt og kontakt.  Og når vi er tilbake så er Felix sliten med stor S. Vi roer litt ned og han får mat og etterpå slokner han som en stein.
Sliiiten!

Slokna.. borte fra denne verden :-)
Litt seinere får jeg sms fra en jeg kjenner med tips om at ambulansehelikopteret er på tur inn til UNN. Og at det lander om ca 15 minutter. Felix er heldigvis våken så jeg slipper å rive han ut av søvnen. Dette har jeg ventet på en stund! Siden jeg drømmer om at han skal bli en redningshund så er helikopter en av de tingene han ikke kan være redd for. Jeg "tar hunden under armen" og kaster oss i bilen for å kjøre til sykehuset i håp om å nå dit før helikopteret lander.Vi havner uheldigvis bak noen som selvsagt skal kjøre under fartsgrensen :-( noe som gjør at vi ikke får med oss hele landingen. Men vi rekker opp ved helibasen før motor og rotor er stoppet så vi får iallefall "nærkontakt " med lyden :-) LYKKE!  Og Felix bryr seg ikke om den lyden heller, så jeg er vedlig spent på hvordan han reagerer og om han reagerer den dagen når vi får med oss hele landingen, med vinden fra rotorbladene og bråket. Vi takker Audun for tipset og håper vi får fler sånne ;-)
Felix følger med på hva som skjer borte ved helikopteret.

Finingen him self  <3


For en dag sier jeg bare!
Resten av kvelden får Felix hvile og han er bare rett utenfor døren for de nødvendige ærender. Vi får riktignok besøk, men det er jo bare hyggelig, og Felix er nå blitt ganske flink til ikke å "overfalle" gjestene våre. Han får et lite tyggebein slik at han har noe å gjøre og for at vi skal få lov til å sitte i fred i sofaen uten å ha en 22 kg valp smygende rundt bordet :-)
Livet er ganske ok synes både Felix og jeg ;-)

4 kommentarer:

  1. Duktiga Felix!!! Och så stilig han är:)

    SvarSlett
  2. Låter som att ni haft en helt underbar dag! Lycka till med dina planer att han ska bli räddningshund. Det går säkert alldeles utmärkt, framförallt med en matte som engagerar sig som du gör:-) Karin och Athena

    SvarSlett
  3. Kan bekrefte at Felix er SNILL; FLINK OG BARE GOD :) Takk for besøket i dag ,så koselig . Å jammen har Felix gjort fremskritt siden sist vi møttes ..Lydig rolig og venn med alle. Stor begyner han også og bli, en flott hund. Sikker på at du lykkes med drømmen om at han skal bli redningshund. Klem fra mamma .

    SvarSlett