lørdag 24. desember 2011

God Jul

Felix og jeg vil ønske alle leserne våre en riktig GOD JUL :-)

lørdag 17. desember 2011

Felix og bestevennen Ask

Vi har i dag møtt Ask og Martha. Og jeg var veldig spent på hvordan dette møtet ville bli. De har ikke sett hverandre på flere mnd, de er fulle av hormoner og Felix har jo hatt sitt...dvs det ser ut for at han har tatt minst skade av biteepisoden og at jeg kanskje er den som har slitt mest og fortsatt er skeptisk.... Kanskje på tide for meg også å riste av meg episoden, se fremover, kose meg med det som skjer "her og nå" og ikke leve i fortiden??

Men for et rørende møte dette ble. De var så glade for å se hverandre igjen! Og så fint de leker! Ingen knuffing, bare stillferdig lek og springing <3 <3




hehe..ta meg om du kan..sier Felix ..





Fine bestevennen Ask <3


Og fineste Felix ;-) <3

 Jeg har her forsynt meg grovt av bildene til Martha, jeg håper hun tilgir meg for det :-)Under er bildene jeg selv har tatt..kvalitetsforskjeller??? nja.. men d skyldes ikke fotografen.... :-)






torsdag 15. desember 2011

Felix 1 år

I dag er Felix og de andre guttene og jentene i F-kullet 1år!
Gratulerer så mye til alle sammen!
Oij hvor tiden går! Første gang jeg hilste på Felix så var han 3 uker gammel. Og da visste jeg ikke at denne lille valpen en dag skulle bli med meg hjem <3



10 mnd har vi foreløbig hatt sammen, jeg håper på mange mange flere, både måneder og år :-) Jeg tenker på alt vi har opplevd og alt vi har gjort! wow så mye morro og endel arbeid:-) Men det aller viktigste er at vi trives sammen <3
Felix og jeg startet dagen i dag med tur og et lite besøk hos veterinæren for veiing. Felix slet litt med matlysten for en tid tilbake så da mistet han nok litt vekt, jeg endret litt på matrutinene og nå er matlysten som tidligere :-) Og i dag veier han 33.7 kg.
Etter veterinærbesøket var jeg å hentet bursdagsgave til gromgutten min :-) og deretter dro vi hjem igjen hvor Felix fikk på sitt nye halsbånd og bursdagskake.
Bursdagsgutten har fått bling halsbånd. Litt inspirert av de andre søsknene(småsøsken blir gjerne det:-)) Men matmor liker selv litt bling når hun skal pynte seg sååå ...

Bursdagskaken.


Stearinlyset slukkes og fjernes og da ser kaken slik ut.

Til meg? spør Felix..

..oki, eg må sitte pent..rett i ryggen..sånn??

..værsågod...

Kaken forsvinner ned i en viss fart, tørrfiskpynten og eplebitene brukes det litt tid på, de kan en ikke bare sluke...



..pynter fatet :-)

Nå er det tid for en ny liten tur og deretter blir det lydighetstrening med NRH.

onsdag 14. desember 2011

Mørketid

Disse bildene er tatt ca kl 13. Dagen har vært på sitt lyseste og det begynner å bli mørkt igjen.

Felix i farta...!:-)



tirsdag 13. desember 2011

Felix i winter wonderland

min lille <3
hehe.. visste dere forresten at sangen "Winter wonderland" er skrevet i 1934 av en som også het Felix?  ( Dvs.Felix Bernard sammen med Richard B. Smith)

lørdag 10. desember 2011

Felix og Diego

Felix er nå fysisk helt i orden igjen men hvordan står det til med det mentale?? Vi har testet det ut i dag og det gikk sååå bra!
Vi møtte Stine og Diego ( Diego er en stor snill boxermix på 3 år) på et nøytralt område for at Felix skulle få erfare at andre hunder og da særlig andre hannhunder kan være snille. Først hadde vi de i bånd og bare gikk en tur sammen. Disse guttene er jo vant til hverandre fra treningene med NRH men de har aldri tidligere fysisk hilst på hverandre. Da vi såg at det å gå tur sammen var greit så slapp vi de så de kunne få hilse på hverandre. Felix stormer bort til Diego for å hilse på og selv om han er litt brå så er han vennlig. Diego takler det hele med knusende ro og snart er guttene i glad og lystig lek. Vi spaserer et godt stykke innover en skogsvei og det er herlig å se hvordan de springer vedsiden av hverandre, og hvordan de veksler på å springe først og sist. Etterhvert er det Felix som stort sett springer bak og Diego fremst:-) Vi trenger visst å trene på utholdenhet både Felix og jeg..
De har en liten episode der de knuffer litt, men Stine er veldig klar i talen på at det de driver på med der ikke er akseptabelt. Hundene stopper opp titter på oss og begynner å springe og leke igjen på samme fine måte som før den lille knuffeepisoden :-) Vi merker etterhvert at begge guttene har fått dosen sin så vi returnerer tilbake til bilene hvor vi tar en fellesdekk. Diego er jo kjempeflink men så er også han klar for appellen i NRH..og der er ikke Felix enda..hehe..vi har visst ett "lite" stykke igjen. Felix forsøker noen merkelige dekkøvelser les:kryping :-)...og ligger ikke så veldig lenge, men vi har en vellykket 45 sekunders dekk så jeg er ganske fornøyd med det og kjempefornøyd med etterrmiddagens vellykkede møte med Diego <3
Felix har kanskje vært klar for et slikt møte som dette en god stund, det har vært meg som har vært redd. Redd for at han skulle bli bitt igjen, men også redd for at han skulle bite.. Nå kan jeg senke skuldrene litt og forsøke å få til noen flere slike møter <3 <3

søndag 4. desember 2011

Bruken av sporlina...

... er jammen meg ikke noen enkel sak. Vi har vært på trening i dag og siden det er spor som står i fokus fikk vi i dag 3 ikke så veldig lange spor, men med flere vinkler og gjenstander. I det siste sporet la vi også ut en figurant. De to første sporene gikk ikke så veldig bra. Han tuller i starten, og er mye utenfor sporet. I det første sporet hadde han også så stor fart at jeg hadde porblemer med å holde han igjen. En av våre treningsvenner måtte henge seg i enden av sporlina for å hjelpe meg med å dempe farten. Han er kjempesterk den unge herr Felix. På tross av høy fart så finner han alle gjenstandene. Da vi tar fellespause og oppsummering av dagens økt så langt får jeg tips om å la Felix få mer line. Jeg har jo forsøkt å tvinge han ned i sporkjernen med at jeg har hatt rellativt kort line og stoppet opp og holdt igjen lina når han har vært utenfor sporet, og det har ført til at når han nå er ute å sjekker så har han for kort line til at han får løsning på sjekkingen sin. Og han kommer derfor bare tilbake til meg og jeg må sette han på sporet på nytt, og på nytt og på nytt....
På det siste sporet som vi forøvrig gikk etter at det ble mørkt, men med bruk av pannelampe, plasserte vi sporgåer i slutten av sporet. Selve sporet hadde ligget en times tid. De andre sporene hadde vi forsøkt med direkte påsett i sporet men denne gangen forsøkte vi med sporoppsøk for å se om det ble mindre "bajaseri" i starten.
Det hjalp ikke så veldig mye, han  er fortsatt så "høy" i starten at han spiser litt kvist og graver litt i lyngen. Men da han kom frem til sporet så slår han på dette med en gang og fyker avsted i litt mindre fart enn tidligere. Og jeg forsøker å være bevisst linebruken min og gir han hele tiden mer line enn jeg har gjort på de forrige sporene. Nå har de siste treningene vist at han "må gå seg litt varm" og det ser ut for at det gjelder for dagen i dag også. Dette sporet går han mye bedre enn de forrige. Han er mer konsentrert,nesen er nede, han er ikke så mye ute å sjekker og når han gjør det så lar jeg han få line nok til at han får sjekket og selv tar sporoppsøket igjen. Han finner gjenstandene og figuranten :-)Jeg er kjempefornøyd!  Det viser seg igjen at råd fra de med mer erfaring er GULL verdt!
Mens vi ventet på at sporene skulle få lagt seg litt så benyttet vi tiden til litt felles lydighetstrening. Og her sliter vi virkelig for tiden. Jeg har dårlig kontakt med Felix og når jeg får kontakt så varer den bare veldig kort. Han VIL bort til de andre hundene men er ikke aggressiv. Nå har han jo også oppdaget at det går ant å spise snø, så han er nede og "gafler" innpå og er ikke intressert i godbitene jeg har. På slutten av lydighetsøkten tar vi en Fellesdekk... dvs de andre hundene ligger og Felix forstyrrer :-/
hehe...gjett hvor vi er! ;-)
På slutten av dagen trener Felix, Sine og jeg på apportering. Han er fortsatt veldig opptatt av å spise snø så vi sliter litt med kontakten, men når vi får kontakt så jobber han ganske bra. Og jeg ser her hvor viktig det er med generalisering. Vi forsøker oss med litt andre apportgjenstander og noen tar han ganske fint mens andre ikke er så enkle. Vi får trene mer i andre omgivelser så får han nok til å apportere hva det måtte være, holde og sitte, hvor som helst ;-) Men, økten avsluttes med en vellykket apport der han henter, bringer,og holder så jeg er kanonfornøyd :-)

torsdag 1. desember 2011

Apport ;-)

Er veldig fornøyd med min lille firbeinte ...og meg selv ;-) Er også strålende fornøyd med å være i et miljø der en deler erfaringer og hjelper til der andre sliter. Tipsene jeg har fått av treningskompis Stine funker! Det er så morro når en får det til:-)
Vi har den siste uken begynt å få taket på apporteringen og avleveringen. Og de siste dagene har Felix også satt seg i front av meg med apporten i munnen, og han holder og holder og holder...
Tidligere slapp han jo apporten så snart han nærmet seg meg og iallefall om jeg bevegde på hendene(han er vant med at godbitene kommer derfra) Den siste uken har jeg begynt å belønne fra munnen, og det fungerer mye bedre. Han slipper fortsatt apporten men ikke så ofte som før. Hendene mine kan være så urolige som bare det i denne situasjonen, Felix har fokus på fjeset mitt og vi har blikk-kontakt. Han har også forstått at tingen her er at han ikke bare skal hente en gjenstand, men at han skal holde den. Og foreløbig så holder han gjenstanden til han får belønning. Dvs som oftest:-) han forsøker seg innimellom med gamle kunster og viser hvor flink han er til å spytte..
Neste steg blir å få han til å holde apporten fastere..og frem til vi får det på plass så skal vi begge kose oss med det at han apporterer og kommer helt inn til meg med apporten, setter seg og holder :-) Etter treningen i dag sa Stine at jeg hadde god grunn til å glise, så da gjør jeg det noen dager ;-)
hehe.. forøvrig så var apporten nesten det eneste vi gjorde bra på treningen i dag. Lineføringen var ikke bra og kontakten var sådær ...
Eller, det er ikke helt sant:-) Det ser ut for at vi har fått en løsning på bite/hoppe problemet når han kommer ut av bilen på treninger. Jeg fikk et tips om å ikke gi han kommandoer i denne situasjonen, men strø utover noen godbiter slik at han ble opptatt med de mens jeg lukket bur og bil. Det fungerer det også! :-) Mens jeg lukker bilen er han opptatt og med engang han har funnet alle godbitene så er jeg klar til å begynne å gå, jeg gir han bare kommandoen "kom" og roser han når han kommer. Vi har det derfor myyye bedre sammen også når vi skal trene :-)

onsdag 30. november 2011

November

Jeg har mistet litt piffen og gleden over å skrive. Derfor blir det bare 1 innlegg i November. Det mangler ikke på hendelser og ting å skrive om, men etter å ha skrevet i bloggen i 9 mnd, og hatt over 5500 besøk så ser jeg at det bare er litt i underkant av 170 kommentarer, og endel av de kommentarene er skrevet av megselv. Det føles derfor litt meningsløst, og lite inspirerende å legge ut så mye. Nå setter jeg umåtelig stor pris på de som trofast legger igjen kommentarer, fortsett med det er dere snille :-) og det hadde vært morro om enda flere av de som leser bloggen hadde lagt igjen noen ord. Vi har jevnlig besøk fra Tyskland, fra USA, Storbritania, Russland, Finnland, Ukraina, Østerrike og Spania. Hvem er dere? :-)
De av dere som kommenterer har jeg jo også som venner på FB og noen av dere ser og møter vi jevnlig. Kanskje det holder med oppdateringene på FB og IRL møter?..
Eller jeg kan gjøre som Mona, låse bloggen og bare la spesiellt inviterte se hva vi styrer med? Hvorfor skal jeg dele med hele verden når verden ikke gir noe tilbake??
Imens jeg tenker over dette så kan jeg jo fullføre dagens blogginnlegg.

Hva har hendt med Felix og meg i November?
Vi har trent med NRH, og jeg oppdaget her tidlig i November at Felix slurvet i sporgåengen sin. Vi fikk ett bra spor med 5 gjenstander og flere vinkler og unge herr Felix gidda ikke gå spor i det heletatt. Han rotet rundt, virret med nesen høyt og fant 4 av 5 gjenstander på overvær :-( DET var en vekker for meg. Vi har jo i høst gjort mange overværssøk og runderinger,og dette er noe både Felix og jeg synes er kjempemorro. Felix elsker jo å springe og det er jo SÅ kult å finne mennesker i skogen.
Etter denne episoden har vi gjort ett par søk i bygg, men ellers bare gått spor. Jeg ble så skremt av at han ikke hadde nesen ned at jeg tenkte "her må noe gjøres!!" Jeg søkte råd hos en av instruktørene i NRH og hun mente at jeg ikke burde gjøre både søk og spor samtidig på en så ung og urutinert hund. Hun mente at jeg en stund fremover bare skulle trene spor, for å få sporinteressen mer befestet. Felix og jeg har defor bare gått spor etterpå. Vi begynte med godisspor bare for å få nesen hans ned. To slike spor rett etter hverandre og med vinkler. Same dag, Spor 3: godis og gjenstander og spor 4: Ingen godis, bare gjenstander og vinkler. Og for en utvikling :-) Han gikk spor 3 og 4 kjempebra. Finner alle gjenstandene og har nesen fint nede i sporkjernen.
Etter denne økten har vi hatt noen variable resultater :-) Han forvirres av kryssende spor, og synes spor på asfalt/ is er vanskelig. Men i tilfeller der vi har lagt 3 spor og han har fått gått de like etterhverandre så har vi på det siste sporet sett en klar forbedring i forhold til spor 1. Virker som om han må gå seg litt varm :-) Det han er flink til uansett hvordan han ellers går sporet er å finne gjenstandene :-) <3
Noe annet vi har jobbet med i november er apporten eller mer riktig, avlevering av apporten. Han har jo aldri vært vanskelig å få til å springe ut for å hente apporten, men han har helt til nå sluppet gjenstanden før han har kommet helt tilbake til meg. Etter litt hjelp og "privattime" sammen med ei av treningsvennene våre i NRH så ser det nå ut for at også denne biten kan falle på plass. Tusen takk Stine for gode råd, engasjement og hjelp ;-)

For 14 dager siden ble Felix bitt av en annen hund på trening. Felix var i bånd og vi kom ut av et bygg hvor vi hadde trent alene på apportering. Da vi kom ut og hadde gått to skritt fra trappen kommer det ut fra mørket en Schæfer, han kommer som en kanonkule, i full fart bjeffende og fyker rett på Felix. Jeg rekker ikke gjøre så mye annet enn å slippe båndet. Jeg ser ikke så mye i mørket, men Felix hyler så jeg forstår fort at han blir bitt. Og selv om det er mørkt så er det litt lys fra bygget bak oss og dette er nok lys til at jeg innimellom klarer å skimte hundene. Jeg kaster meg etter schæferen flere ganger men han glipper ut av hendene mine. I bakgrunnen roper eieren desperat på hunden sin og det tar noen sekunder før han kommer bort der angrepet skjer. Han gjør som meg, forsøker å få tak i schæferen og etter noen forsøk så klarer han å få så godt tak på hunden at han får kontroll på situasjonen. Felix som merker at han er løs fra den sinte hannhunden springer avgårde og mot en av de andre treningskameratene våre. Men han snur og kommer tilbake til meg med engang jeg roper på han. Han er redd og jeg er redd, jeg er redd han er alvorlig skadet og jeg er sinna. Jeg er rasende over at dette skjer. Vi får Felix inn i lyset for å se om vi finner ut av hvor han er skadet. Han er ikke særlig villig til å la oss undersøke han, men vi kan konstatere at det ikke er noen store ytre blødninger, vi stryker gjennom pelsen og får heller ikke blod på hendene. Vi forstår imidlertid at han er blitt bitt for han slikker seg bak. Men der han slikker seg finner vi ingenting. Siden han heller ikke halter så antar vi at den fysiske skaden ikke er så stor. Og jeg bestemmer meg for å fullføre treningen som planlagt. Men først roet vi ned, Felix og jeg hilste (aller nådigst, og jeg ikke så fryktelig høflig) på eieren av schæferen. Vi hadde ikke trent med han tidligere så det var ikke noe bra førstemøte. Felix ville først ikke bort til denne mannen som hadde brølt ute og som sikkert luktet som den hunden som hadde angrepet han. Det måtte flere pølsebiter til før han ble godtatt som "ufarlig".
Denne hendelsen skjedde før jeg fikk rådet om bare å gå spor en periode så vi gjorde overværssøk ute og mørkesøk innendørs. Heldigvis så merket vi ingenting på Felix at noe hadde skjedd. Han sprang villig ut i det mørke terrenget.
Eieren av schæferen brøt reglene vi har om å ha hundene i bånd mellom treningsfeltet og bilene. Og om vi trenger å lufte hundene så skal de være i bånd nettopp for å unngå slike episoder. Lederen for gruppa har i ettertid snakket med meg og fått min versjon og skulle også snakke med eieren til hunden som angrep. Generellt er det kommet en påminnelse om at alle skal ha hundene sine i bånd når de ikke er på treningsfeltet. Om det skjer noe mer med denne hunden/ ekvipasjen vet jeg ikke.
Da vi kom hjem etter treningen, tok jeg på meg pannelampen og gikk ordentlig over Felix for å finne skadene. Jeg fant en hudavskrapning og to huller i huden etter hjørnetenner på ene hoften hans samt ettpar smårifter over nakken. :-( Dagen etterpå bar det derfor til dyrlegen for å sjekke ut skadene.
Vi fant heldigvis ikke mer enn det jeg allerede hadde funnet, men "punkteringene" i huden og hematomene under gjorde at han ble satt på antibiotika, i tillegg fikk vi resept på smertestillende/betennelsesdempende medisiner som han skulle ta nesten like lenge som antibiotikaen.

Bildet er tatt etter dyrlegebesøket. Bittene er barbert og ser større ut enn de egentlig er.
I dagene etterpå opplevde jeg at Felix gjorde utfall mot andre hunder. Han bjeffet, snerret og rygghårene stod når vi møtte andre. Og jeg ble virkelig redd for at dette kom til å bli et problem. Siden han reagerte slik han gjorde når vi passerte andre hunder ute på tur tenkte jeg at vi skulle ta det med ro i firhold til leking og fysiske møter med andre hunder. Jeg tenkte at sårene kunne gro litt først. To dager etter hendelsen møtte vi på Genzo og siden det var speilblankt ute så klarer ikke Carina å holde Genzo tilbake når han ble hoppende glad for å se en av sine beste kompiser. Jeg tenkte "ok, ikke som jeg hadde tenkt, men det går sikkert bra. De er jo vant til hverandre. Jeg ga derfor Felix slakk line så han kunne hilse på Genzo....Men Felix stivnet, og da knurret Genzo...og så var de igang med litt knuffing. De bet ikke hverandre, men vi tok de ut av situasjonen for at den ikke skulle utarte seg.
I ettertid har det gradevis gått bedre og vi har vært på fellestreninger men holdt oss i ytterkanten av gruppa. Etterhvert har vi minsket avstanden mellom oss og resten av gruppa og sist torsdag tenkte vi at Felix skulle få hilse på en av de andre hundene. En stabil og snill schæfertispe ble plukket ut og Felix hadde veldig lyst bort til henne for å leke. Rompa gikk og han inviterte til lek flere ganger, men han turde ikke gå helt bort til henne. Vi presset han ikke mer på dette, men skal forsøke igjen senere. Etterpå på samme trening hadde vi lineføring og da laget vi til situasjoner hvor Felix og jeg fikk andre ekvipasjer ganske nært oss. Og det gikk strålende. Felix hadde ingen utfall mot disse men gikk fint på min venstre side og med full kontakt med meg. Jeg plasserte han også i sitt, hvorpå ettpar ekvipasjer sirklet rundt oss, og gradevis kom nærmere. Felix satt i ro, lille flinkingen.
I dag da vi var på tur møtte vi en liten Koikerdame på 9 mnd som han fikk hilse på og det gikk helt fint :-) Han hadde sååå lyst å leke, men siden vi stod midt på en traffikert vei så kunne vi ikke slippe de løs. Jeg tenker at han nå er klar til å møte og leke/springe med andre hunder igjen. Så jeg skal snakke med de som har sagt seg villige til å møte oss og som har stabile rolige hunder med godt kroppssråk og avtale ett eller flere møter.


Siden den unge herren ikke klarte å la vær å "pille" på sårskorpene så fikk han denne på seg. Uttrykket da han fikk den på er ubetalelig. Og han har vel aldri vært så rolig.

Vi har som sagt deltatt på treninger på tross av bittskaden både lydighetstreninger, Rally treninger og en uoffisiell Rallylydighetskonkuranse og sportreninger. Skaden har ikke hemmet han fysisk.
Da vi deltok i Rallykonkurransen ba jeg om at de andre hundene ikke skulle være ved banen, og det var greit for alle sammen.
hehe... på tross av de manglende forstyrrelsene som andre hunder utgjør så disket vi..
Ikke uventet siden vi ikke har fått trent så mye i denne grenen, og jeg hadde meldt oss på og tenkt at jeg skulle ta det som trening. Forsøkte første del av banen uten godbiter, men det gikk ikke, unge Felix jobber ikke uten lønn og iallefall ikke når han merker at matmor er litt nervøs...for det var jeg, selv om jeg hadde tenkt at jeg skulle ta det som en treningsøkt så var jeg skitnervøs...
Vel, etter halvgått bane med så mange feil at vi antagelig hadde disket uansett så kapitulerte jeg og fisket opp godbitene... Og da kunne vi gå resten av banen nesten feilfritt:-/  ..Jaja, vi får trene mer, jobbe vekk godisavhengigheten og komme sterkere tilbake etter jul   :-) trening trening trening :-)







 

søndag 30. oktober 2011

Trening i regnvær.

Vi har i dag vært på trening sammen med 4 andre ekvipasjer i NRH. Vi møttes kl 10 i morges og holdt på til nesten 16. I øsende pøsende regn :-) Heldigvis har jeg gode klær, så jeg ble bare våt fordi jeg trødde i bekker som var så dype at de gikk over skoskaftet, og fordi jeg ble varm og klam av springingen når vi runderte. Både jobben som hundefører og det å være figurant kjennes når en skal springe i myrete motbakker... Men akk så deilig etterpå:-) Det er jo også morro underveis, når en ser at hundene løser de oppgavene en gir de.
Felix og jeg gikk både spor i dag og runderte. Han er litt artig den unge mannen:-) Han er kjempeivrig i runderingen på å springe ut, men han glemmer å bruke nesen, og det vises veldig godt der han hadde medvind. Der brukte han minnesbildet, dvs erfaringen fra den forrige utsendelsen. Han ville hele tiden springe dit han husket å ha funnet noen før. Og det på tross av at vi på denne siden av runderingsløypen lot han få både visuellpåvirkning og lydpåvirkning :-) På den andre siden av midtlinjen fikk han jo motvind og selv om han satte avgårde også her i retning mot forrige funn så fikk han underveis ferten av figuranten i nesen og endret av den grunn retningen. Her fant han figuranten alle gangene uten lyd eller synspåvirkning :-) ..hehe.. han er så ivrig til å begynne med at han brenner av kruttet ganske fort. Og det er ikke bare en bakdel, det gjør han mye roligere på midtlinjen. På de første utsendingene er det bare såvidt jeg klarer å holde han igjen og jeg må virkelig jobbe hardt for å få han til å komme "på plass". Med tiden lærer han forhåpentligvis å ta det litt mer med ro...jeg håper på det iallefall :-)
Sporet vi fikk var gått av en av de andre. 3 gjenstander i sporet + gjenstand som sporslutt. Og han går sporet som han pleier. Han er litt "av" og litt "på". Han finner 2 av gjenstandene og sporslutten, og det siste stykket går han veldig bra. Nesen fint nede ...Og da blir jeg sååå glad :-)) Gjenstanden han går over, går han faktisk rett over, han går ikke på siden eller noe men skritter fint rett over den... Underveis i sporet ser vi en delevis nedfallen liten trehytte som Felix synes er litt skummel, men siden dette skumle er 20-30 meter unna så får jeg han inn på sporet igjen og når vi så passerer denne "hytten" så sjekker han den fort ut, og fortsetter så i sporet uten noe påvirkning fra meg.. Flinke gutten :-)
Da de andre hadde feltsøk så stod jeg og Felix og tittet på, bra trening for hundene som jobbet i feltet og bra "sitte stille/være i ro" trening for Felix... hehe der er han jo også veldig morro, han tilbyr sitt, på plass, PÅ PLASS(og da mener jeg klin inntil foten til matmor og ser du ikke hva jeg gjør matmor? på plass) og dekk i ulike vinkler i håp om belønning.. Jeg smelter jo for dette og det vanker innimellom godbiter for de beste "tilbudene" :-)

Nå ligger minsten og sover, han har faktisk hvilt i hele ettermiddag. Bare vært ute ettpar småturer for de "nødvendige ærender". Det tar tydeligvis på med springing i myr også for de med 4 føtter :-)

Beauceron møter Beauceron

Lørdag møtte vi endelig Nikki, Beaucerontispen som er på besøk i Tromsø. Jeg har vært kjempespent på dette møtet. For ville Felix leke annerledes med henne enn han gjør med de andre hundene vi kjenner? Og svaret mitt etter møtet er: nja...
Han leker riktignok på en annen måte med både Ask og Genzo, men er det fordi de er hannhunder og i samme alder? Eller er det forskjeller, rasene imellom på hvordan de leker?
Nikki er jo voksen og Felix er sikkert en dritunge i øynene hennes :-) likevel tok hun seg tid til å "leke". Til å begynne med var hun litt reservert, og satte han på plass. Ertstikka mi gav seg derimot ikke og til slutt vekslet de på hvem som sprang først og hvem som sprang sist. Ingen biting, bare invitter til lek, og springing. Felix er helt klart den som følger, alt det Nikki gjorde skulle han også gjøre :-)
Oddgeir eieren til Nikki sier at Felix er den første Beauceronen Nikki treffer etter at hun kom til han. Og Nikki er jo også den første Beauceronen Felix har truffet etter at han forlot Silogården. Og selv om jeg ikke er sikker på at det er fordi de er av samme rase at de leker så pent, så er det veldig morro å se han sammen med en av sine egne :-) Nikki skal være i byen en stund til og jeg håper vi får til å treffe henne flere ganger. For dette syntes både Felix og jeg var kjempeskøy :-)
Jeg forstår ikke helt hva jeg gjør med bildene jeg tar om dagen... de er håpløst elendige... men her er noen bilder fra møte mellom Felix og Nikki( som har stamtavlenavnet : Jakira's Paulette)  :-)
Nikki først og Felix etter... :-)



Pust i bakken :-)

Vi flytter oss ned på fotballbanen, og her "løsner" det for de og de blir mer på samme bølgelengde :-)






-Nikki -
Jeg tenkte jo ikke på å ta nærbilder av henne :-/ Heldigvis har Oddgeir latt meg få bruke et av hans bilder.
Ellers så har vi trent med NRH x 2 denne uka og i tillegg lagt noen spor på "egenhånd".
Den ene treningen med NRH var spor/søkstrening og da valgte jeg å gjøre søk i bygg. Sportreningen foretrekker jeg å gjøre i dagslys nå, jeg opplever nemlig at den unge herren "slurver" litt i sporet og han sporet lett av om det finnes feks rypeskit eller reinsdyrskit i nærheten... :-/
Vel, for å gjøre et forsøk på å få nesen NED i sporet så har vi denne uken gått noen ikke alt for lange grusspor. Dvs 100 meters spor. Med en gjenstand i sporet og sluttgjenstand. Han "roter litt i starten, må liksom gå seg litt "varm". Men etter noen "påsett" så løser han oppgavene bra. Han finner gjenstandene i sporet og finner sluttene. Sist vi trente med NRH fikk Felix en lekegris av en av våre treningskamerater. Denne grisen har vært en HIT!  Han elsker den:-) Og siden han ble så glad i denne leken så tenkte jeg at det ville være bra å ha en til.. Jeg gikk derfor til anskaffelse av en ny sist mandag. Veldig fornøyd med meg selv og innkjøpet av den nye leke, dro vi for å legge/gå spor. To spor ble lagt, hvert med en gris i slutten. Og som sagt så roter han litt i starten men tar seg fort inn og de siste 50 metrene i begge sporene så går han med nesen nesten limt til bakken... Flinking :-)... Han finner sluttene = grisene , og leker litt med de.. i det  siste sporet ligger den nye grisen, han leker litt med denne som han gjorde med den forrige, så plutselig stikker han litt unna meg. Planter begge forlabbene oppå grisen, tar tak med tennene i grisens ene forlabb og rykker til....
En veldig død gris, og selv med mine kirurgiske sutureringskunnskaper så klarer jeg ikke berge denne ... RIP grisen

Bildet taler vel for seg selv, denne grisen er det ikke håp for...

Fredag hadde jeg fri og sammen med Halvar så dro vi til Finnvikdalen for å gå spor og gjøre et overværssøk. Kjempekjekt å få noen andre til å tråkke sporet som skal gåes.. det er jo liksom ikke meg Felix skal finne når han engang blir redningshund og det er derfor viktig at han lærer seg at det er menneskefert generellt og ikke matmors fert han skal gå etter.
Halvar tråkket sporet, la ut 2 gjenstander i sporet + en sluttgjenstand. Jeg hadde også utsyrt han med GPS'en for at vi etterpå skulle kunne se hvor mye utenfor sporet Felix gikk.
Mens vi ventet på at sporet slulle få lagt seg litt tok Halvar og jeg litt kaffe og mat. Koselig :-)
Halvar har et lite kamera festet til stropper slik at du kan ha det på hodet. Jeg fikk bruke dette kameraet i dag for at jeg etterpå skal kunne studere Felix i sporgåingen. Jeg klarer ikke alltid å se når han går av sporet. Noen ganger er det veldig lett å se, mens andre ganger kjempevanskelig. Med videofilmen håper jeg å avsløre kroppssråket hans slik at han ikke skal klare å lure meg helt på avveie når vi går spor som andre har lagt ut...

Når vi skal gå sporet starter vi slik vi pleier ;-/ Jeg tar Felix ut av bilen og da starter han med hopping og litt biting etter meg. Stressnivået til Felix i disse situasjonene er rellativt høyt så jeg må finne på noe her slik at vi får en slutt på dette...
Men, vi kommer oss til sporstart uten å bli uvenner, jeg setter på han sporlina, gjør den vanlige startprosedyren og så er vi igang.
Bak oss går Halvar med GPSen.
Sporgåinga vår i dag er ikke helt ok. Han "roter" litt og må ha flere påsett før han virkelig tar sporet. Og som vanlig klarer ikke jeg alltid å se når han er av... Men, han finner sporgjenstandene og slutten. Og han går tidvis veldig bra.
Slutten er på en litt åpen plass så vi feirer sporgåingen med litt lek og morro før vi går tilbake til bilen hvor Halvar blir utstyrt med en liggeunderlag og en kaffekopp. Hvorpå han får beskjed om å gå å legge seg på en anvist plass i skogen. Planen nå er nemlig et overværssøk.
Med figuranten på plass så er det bare for oss å sette igang. Overværssøket går forsåvidt greit men han er ikke flink nok i alle situasjoner til å bruke nesen sin. Og jeg tror at funnet av Halvar ikke utelukkende var basert på overværet... Men, dette er jo læring for meg også så neste gang skal jeg plassere figuranten annerledes.

Etter sporgåing er det lek med favorittgrisen ....hehe eller mer riktig: Den eneste grisen...

Fornøyd matmor :-)

...her jobbes det med å få til en avlevering... det er ikke enkelt..Felix sier: "Grisen er min, min ,min!"

..."hmm, har du pølser? tenke,tenke..pølser, grisen,pølser,grisen.....

...og han tenker så mye på pølsene at jeg får tak i grisen :-) avlever den til meg vil han ikke gjøre... vi sliter nemlig med det, avleveringen. Felix kan godt hente både griser, baller og konger, men "avleveringen" skjer minst 1 meter fra meg... :-/

..hva skjer? Hvor er grisen?..

...pølsebiter da? Please... Jeg sitter jo, og jeg har vært litt flink ;-)

...vær så snill!! jeg kan sitte forran deg også.. og se på deg om du vil..

...sukk... sier Felix, d var ikke måte på hvor mye jobbing som skulle til for noen skarve pølsebiter...