lørdag 13. oktober 2012

Spor og rundering/meldingstrening

Denne uken har det blitt litt trening hver dag. Mandag hadde vi meldingstrening /runderingstrening sammen med NRH. Det var første gang vi skulle rundere i mørket så jeg var veldig spent på om han ville gå ut, men samtidig så har ikke mørket vært noe problem tidligere så jeg var ikke akkurat bekymret. Vi trener nå på ulike momenter i runderingsløypen og i tillegg til at det var mørkt så var terrenget ulendt og tildels litt bratt.
Han er jo veldig "høy" når vi trener, derfor har jeg den siste tiden kjørt en liten lydighetsøkt like før vi skal gå spor eller rundere.Og om det er wishful thinking, tilfeldigheter eller fakta så synes jeg å oppleve at han får litt mer kontroll på stresset sitt når vi trener kontakt og lydighet først. Og blant annet så "tygger" han ikke så mye på løsbittet når vi har trent kontakt og lydighet på forhånd.
Når det er vår tur til å komme til runderingsløypen så er han fortsatt giret og han er ikke vanskelig å få ut i terrenget og han er heller ikke redd for å gå langt ut. Når han finner figuranten er han veldig målbevisst på hva han skal hente og stormer deretter tilbake til meg med meldingen. Han braker gjennom skog, hopper over stokker og greiner og springer i oppoverbakke med meldingen godt plassert i munnen. Han mister meldingen 2 ganger ved midtlinjen men plukker den opp uten at jeg trenger å si noe, setter seg og venter til belønningen kommer før han slipper. Vi kjører ingen påvisning enda.

Tirsdag var vi ute på formiddagen og jeg hadde planlagt et langt spor, med sporoppsøk og terrengskifter. Sporet ble 1090 meter med 6 gjenstander. Det ligger 1 time før vi går det. Tidligere så har vi hatt dårlige starter av sporet fordi Felix sitt stress har gjort at han har begynt å grave like før påsett. Dette fordi det å sette på lina og henge den korte lina rundt nakken min har tatt for lang tid. ( i følge han.-)) Men med en godbit i munnen har dette "løst" seg, jeg forsøker nå å gjøre godbiten mindre og mindre og mer og mer skjult for at han ikke skal bli avhengig av å se en stor kjøttkake ( svensk kjøttbolle :-)) i munnen min. Og det ser ut til å fungere:-)
Påsett av sporline går helt fint, sporoppsøket like så. Og Sporet :-)
Dette er hans første  kilometerspor og han går det kjempebra! Han går riktignok av ca halvveis, men jobber knallbra og når jeg tilslutt slipper lina og lar han få ta en stor nok sirkel så finner han tilbake til sporet selv. Området hvor han går av har terrengskifte og det er mulig noen også har krysset sporet akkurat der for han jobber veldig med noe litt utpå myra, han støvsuger bakken og jeg hører han jobber. Morro :-)
OG enda  mer morro er det når han finner tilbake til sporet og ganske kjapt etterpå finner en av gjenstandene. Han har en liten periode gått over de aller minste gjenstandene, men i dag plukker han alt! Potesokk, strømpe, en 7 x2 cm bit av en stoffline, en 7x 2 cm bit av en gummiline, en hanske og slutten som også er en hanske. Vi har julekveld og nyttårsaften ved slutten og jeg er egentlig litt overrasket over hvor kvikk han enda er. Han er ikke så sliten som jeg trodde han skulle komme til å bli og jeg tror han kunne gått en god del lengre :-)
Vi leker oss derfor tilbake til bilen hvor vi roer litt ned før vi drar hjem.

Onsdag er det ny rundering/meldingstrening sammen med NRH. Han får 10 slag. Figurantene er ute på 50 meter og de sitter, står og går. Han får også en gruppe med mennesker. Og han takler det kjempebra! Jeg fikk ikke trent så mye lydighet med han som jeg hadde tenkt før det ble vår tur og det merkes. Han klarer fint å springe ut, hente og tilbake igjen.. men han tygger MYE når han setter seg med løsbittet i munnen.
Til sist får han to slag i en kjempebratt skråning. Jeg vil se om han klarer å holde løsbittet i den bratte nedoverbakken... Bakken er så bratt at han tar en liten omvei for å komme opp, men på returen kommer han den korteste veien, med bittet i munnen..helt frem :-) På neste slag er ikke skråningen så bratt og han kan der springe rett opp og igjen kommer han korteste vei ned til meg, med bittet i munnen HELE veien ned :-) Jeg er råfornøyd!
Instruktøren vår eg også fornøyd og vil at vi på neste trening gir han EN påvisning.

Torsdag skal vi forsøke oss på et spor som har ligget over natten. Sporet ble forsøkt gått av en annen ekvipasje kvelden i forveien, men de gikk av nesten ved sporstart. Felix tar påsett av line og sporoppsøket veldig bra. Og så blir det litt rot der jeg antar at den andre ekvipasjen gikk av. Felix forsøker seg også på litt bakspor, men jeg avbryter den ferden og setter han på riktig vei og når han da får summet seg så går han sporet, det riktige sporet og finner gjenstandene. Sporet er krysset av den andre ekvipasjen flere steder og Felix vil gjerne ta dette sporet men fordi jeg vet at sporet ikke krysser en bestemt bekk så klarer jeg ved å stå i ro å få han til å velge sporleggers fert.. Ikke det perfekte sporet å gå kanskje, men jeg blir påminnet at vi må trene på kryssede spor.

Fredag er det ny rundering/meldingstrening med noen av treningskompisene våre i NRH. Vi møtes etter arbeidstid og fordi jeg har hatt fri så drar jeg avgårde litt tidligere for å legge spor til ettpar av de andre ekvipasjene.
Vi tar bare 6 slag i dag, og varierer på hvor langt ute vi har figurantene, men de er ute på 40-60 meter. Han får stående, sittende og gående figurant og han får en figurant oppe i et tre. Og løser oppgavene strålende:-) Bortsett fra voldsom tygging på midtlinjen  og igjen er det min feil da jeg ikke får trent kontakt /lydighet på forhånd...jeg må bare ta meg tid til å gjøre dette, men jeg synes det er litt vanskelig å få lagt inn det når vi er så få på trening og jeg må være figurant helt til det er vår tur...
På 4.slaget legger vi inn en påvisning. Han forstår ikke helt hva som skal skje, men springer sammen med meg ut til figuranten og belønnes også der :-)
Etterpå får han 2 nye slag hvor belønningen foregår hos meg på midtlinjen.
Oppsummert så har denne siste tiden vært en eneste stor opptur. Og jeg får tilbakemeldinger om at det vi får til er veldig bra og morro å se på :-)

Jeg vet at vi kommer til å møte veggen (igjen), og jeg vil anta at vi braker inn i den,med hodet først og i kjempefart. Og det vil skje når jeg minst venter det. Derfor er det bra med uker som dette slik at en ikke mister motet eller går lei. Jeg har dessuten veldig kort hukommelse når det gjelder de sviende nederlagene så jeg kommer relativt fort ovenpå igjen ;-)

2 kommentarer:

  1. Vilken härlig vecka ni har haft och vad roligt att det går så bra för er! Men oj vad ni tränar mycket!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er morro når det går så bra :-) Men sannheten er jo at bildet er mer nyansert enn som så, for vi lykkes ikke like godt på andre områder :-) Vi trener heller ikke like mye hver uke og denne helgen har vi ikke trent overhode..dvs litt dekk trening og gå pent i bånd, men ellers ingenting :-)

      Slett