søndag 28. oktober 2012

Stor fallhøyde

I dag skulle vi ha spesialsøk. Vi skulle til Oslo Hundeskole avd Tromsø som har en duftlab-benk hvor en kan trene opp hundene på helt spesifikke ferter. Og jeg gledet meg veldig! Vi har gjort dette før og da syntes Felix at dette var veldig  morro. Før vi dro snakket jeg og Stine (Diegos matmor)sammen om hvordan det kom til å bli, og jeg var skråsikker på at dette kom til å gå helt fint. Jeg så ikke at vi kom til å få problemer av noe slag på den benken....
Så feil kan en ta!! Da vi kom ut til Øyvind som har hundeskolen, så ville ikke Felix opp på benken i det hele tatt!! Jeg var målløs! Han vegret seg, torde ikke hoppe opp og når han etter mye overtaling og "litt hjelp"( les: ble løftet)  kom seg opp på benken så hadde han mer en nok med seg selv, han var så preget av det hele at han glemte å bruke nesen. Han hadde mer en nok med bare å overleve denne grusomme opplevelsen og dette grusomme stedet... Forrige gang han gjorde dette så hoppet han selv opp på benken, og han forstod fort hva han skulle gjøre, nemlig markere med snuten på den boksen som inneholdt noe for å få godbit... HVA har skjedd tenkte jeg? Hvorfor takler han dette så dårlig nå når det gikk så bra forrige gang? Stort sett så fikk vi han til å sette fremlabbene på bordet, men han ville ikke hoppe opp med hele kroppen.
All tiden som vi skulle hatt til å "hjernevaske" han til å markere på en spesiell duft ble brukt til å få han til å hoppe opp og bli på benken. Dette var skikkelig nedtur :-/
Og jeg må si at jeg er veldig usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Det var ingen fare for Felix i det å hoppe opp på dette bordet, han kunne ikke skade seg på noe vis. Men var det riktig av oss å tvinge han opp? Eller burde vi ha lokket og luret og latt han funnet det ut selv at han skulle opp. Jeg vet ikke..
Vi tenkte at det kanskje hadde noe med benken å gjøre, eller rommet eller begge deler og besluttet derfor at vi skulle gi han et overværssøk med løsbittmedling ute. For at han skulle få en positiv avsluttning på det hele.Vi plasserte en figurant i en traktorhenger hvor en av sidelemmene og baklemmen var nede. Jeg sendte han ut i søk og etter litt leting for å lokalisere hvor ferten kom fra så fant han figuranten. Men heller ikke her ville han hoppe opp. Han sirklet rundt hengeren og var oppe med fremlabbene men fikk ikke baklabbene med seg...Og vi så at han var på vei til å gi opp da instruktøren vår ber meg om å gå nærmere for å støtte han. Jeg måtte helt opp i hengeren for å få han opp :-/
Mellom forsøkene inne på duftlabben forsøkte vi også et lignende søk ute. Her sto krukkene med duft på bakken. Hundene skal markere på riktig krukke for å få belønning. Også her trodde jeg at det skulle gå greit, men unge herr Felix var ukonsentrert som bare det med virring alle veier og i alle retninger, og det ble veldig tilfeldig at han fikk noen markeringer som gav belønning... SUKK.
Hva vi må jobbe enda mer med? Joda i tillegg til alle de andre tingene vi må jobbe med så må vi jobbe med bakpartskontrollen, som jeg forøvrig har jobbet med tidligere og som jeg nå trodde var grei, og jeg må styrke selvtilliten hans. Og vi må jobbe enda mer med konsentrasjonen.
Da vi kom hjem tok vi en runde utenfor huset hvor det er en naturseinsmur som er ca 1 meter høy, på de høyeste punktene, dvs høyere enn både benken og hengeren. Jeg startet med å sende han opp på ett litt lavere sted og han hopper opp som han ikke har gjort annet hele sitt liv. Opp og ned, opp og ned og gradevis blir det høyere. På det høyeste punktet hopper han fortsatt rett opp uten å nøle. Også fra stillestående... Mangel på generalisering i tillegg til alt det andre? Jepp, tydeligvis.

Det positive er jo at vel oppe i hengeren så henter han løsbittet og jeg forter meg ned for å være klar til å ta imot det. Han avleverer fint og på påvisning må vi gjennom samme prosedyre for å få han opp. Vel oppe hos figurant er det jo selvsagt julekveld og nyttårsfeiring på en gang...

Nå skal det sies at Felix var i dårlig form tidlig i mårrest. Kl 05 våknet jeg av en urolig hund som kastet opp. Jeg hørte mye lyd fra magen hans også så jeg kledde bare på meg og gikk ut med han i tilfelle han hadde noe som skulle ut bakveien. Vi gikk en liten tur på ca 30 minutter og da var han helt som vanlig igjen. Avføringen var også normal. Etterpå sov vi noen timer til før vi hadde en rolig søndagsmorgen med mat og avslappning før det bar avgårde til trening kl 1130. Om dette påvirket formen hans i dag kan vel hende, men jeg velger å ikke satse på at løsningen er så enkel.

Han er iallefall sliten nå, og har sovet det meste av tiden etter at vi kom hjem. <3


4 kommentarer:

  1. Du er utrolig flink med Felix. Det finnes vel neppe en hund som får mer trening og oppmuntring som han. Felix er en trygg, glad og god gutt, og at det kommer sånne dager som dette tror jeg er helt normalt. Noen ganger er det som om Ask har glemt alt vi har trent på, mens det neste gang er som før :-) stå på du flinke dame!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Martha :-) Du e no søt. Han ER en glad og god gutt, men han kunne vært tryggere. Og han er ikke så miljøsterk som jeg skulle ha ønsket. Alt er jo selvsagt min feil, men det er for sent å gjøre ting om igjen. Jeg får bare forsøke å rette på de feilene jeg har gjort og håpe at ting ikke er uopprettelig.

      Slett
  2. Jag har inget vettigt att skriva, för jag kan för lite om sånt här för att ge dig ett gott råd.

    Men jag tänker att ibland reagerar både människor och djur av en speciell anledning även om det VERKAR irrelevant eller ologiskt: någon har glott på dem, någon sa något dumt, allt var inte "som vanligt" och det störde dem osv.

    Tänk alla gånger som jag varit i badhuset med barnen då de var små, och de plötsligt inte ville simma - just DEN gången var de rädda för vattnet eller simfröken eller vad som helst... Det kan vara små, små detaljer som får en att känna sig obekväm eller rädd.

    Hoppas ni får prova doftbänken snart igen och att Felix är sitt vanliga, glada jag då!

    SvarSlett
  3. Glöm inte att INGET är försent Heidi, det tar bara lite längre tid och jag tror som jag sa innan att det kan ha med hans illamående på morgonen, hur hade vi känt oss???..Jag vet att jag hade bara velat vara hemma i sängen och slöa...visst nu förmänskligade jag det men ibland så har vi väldigt stora krav på våra hundar.

    Nästa gång går det säkert bättre!!

    SvarSlett