HD A/A

Resultatet av røntgenbildene for hoftene foreligger allerede. Felix har A hofter!! Jippi!! Jeg er så glad :-)

Synes det er litt rart at ikke resultatet for albuene kommer samtidig, men jeg skal ikke gruble for mye på det men glede meg over det fine resultatet for hoftene. Og så håper jeg at resultatet for albuene blir like bra :-)

Dyrlegebesøk

Mandag den 17. desember var vi på dyreklinikken for den årlige vaksinen og for å få røntget Felix sine hofter og albuer. Først var det opp på vekta, og i motsetning til forrige gang vi var der hvor han ikke vill opp på vekta, så gikk han dit av seg selv da jeg jeg styrte oss mot den. Jeg har trodd at han hadde gått opp litt fra i sommer da han var ca36 kg. Men det hadde han ikke, han hadde gått lit ned. Vekten stoppet på 34.8kg. Felix er og blir en liten gutt :-) <3 Å ta røntgenbildene gikk greit, og mens han sov så fikk han vaksinen sin og fikk klippet ned klørne. Veterinæren syntes bildene så bra ut, men hun studerte de ikke ordentlig så vi får vente i spenning noen uker før vi får resultatet. Jeg har gruet meg til dette og tenkt masse på om jeg har kjørt han for hardt da han var yngre. Om turene vi har tatt har vært for lange og slitsomme.. Jeg har også sett at han fortrinnsvis løfter på høyre bakbein når han skal tisse, og da han begynte å vegre seg for å hoppe så tenkte jeg de mest negative tanker. Jeg var sikker på at han hadde smerter og/eller en skade. Nå tror jeg imidlertid ikke at vegringen for å hoppe skyldes smerter men minnene om hans lavtflyvning i line over verandagelenderet. Hvorfor han foretrekker å tisse med høyrebeinet opp, det er mer usikkert. Er det blitt en vane? Et resultat etter bittskaden i høyre hofte i fjor? Er usikker, og uansett hva resultatet blir av de bildene så skal det bli godt å vite. MEN, jeg håper jo av hele mitt hjerte at bildene viser at hoftene og albuene hans er ok. Håper, håper, håper!!!

Må fortelle om bursdagsgaven hans, pipefotballen. Han elsker den :-) Og da vi skulle legge oss lørdagskvelden så kom han med den i munnen da jeg sa at vi skulle legge oss. Han ville så veldig gjerne ha den med inn, men der satte matmor foten ned, det var ikke aktuelt. Ingen herjing med pipeball på soverommet!!

Felix 2-år

I dag feirer Felix, resten av Silogårdens F-kull og Felix sin bestevenn Ask 2 år. Gratulerer til alle sammen :-) <3
Felix har feiret sin dag med tur, trening, lek og litt ekstra godt å spise. Han har selvsagt fått en liten gave, en liten fotball med lyd. Mulig jeg kommer til å angre kjøpet av leke med pipelyd for det viser seg at Felix elsker den og det betyr at det har vært endel støy her i ettermiddag :-) Jaja, erfaringsmessig så varer jo ikke slike leker alt for lenge så....
Jeg hadde planer om en fjelltur i dag, men jeg har slått av vekkeklokka i søvne og sov til kl 11 :-/ Vi har bare noen timer med dagslys nå derfor må en være klar og på vei ut senest kl 10 om en skal få gjort noe mens det enda er lyst. Det ble istedenfor en litt kjedeligere tur for bursdagsgutten, men jeg har tenkt å gjøre opp for det om ikke så alt for lenge. Etter tur og litt trening så dro jeg på julegavehandling. 2 timer og 8 julegaver seinere så var jeg klar for å ta med Felix for å trene litt sammen med Stine og Diego.
Stine har et stykke vei å kjøre så Felix og jeg tok oss en liten miljøtreningsrunde på området der vi hadde avtalt å møtes. Møteplassen er et industriområde hvor det står lagret de mest utrolige ting. Ting som en kan hoppe opp på, gå på og krype igjennom. Felix har jo en "greie" når det gjelder det å skulle hoppe opp på noe eller hoppe over noe så jeg forsøker nå så ofte jeg kan å finne ting som han kan hoppe opp på eller over slik at han skal komme over den redselen sin. Jeg har muligens kommet på årsaken til hvorfor han er redd.Vi hadde nemlig en episode da vi var på besøk hos min søster i Sarpsborg, hvor han hoppet over verandagelenderet og først havnet i en nyklippet hekk, og deretter i  bakken...men hvor han nok ble litt "hengende" fordi lina var for kort.... det kom ikke så mye som et pip fra han da det skjedde, men dette er den eneste grunnen jeg kan komme på som kan ha gitt denne redselen for å hoppe. Det må jo ha gjort vondt, både det å treffe de kvasse nyklipte greinene i hekken og å bli delvis hengt etter lina. Lina var lang nok til at han ikke ville ha blitt hengt om han hadde stått oppreist, men da vi koblet han løs så satt/hang han mest etter lina. Rimelig fortumlet. Stakkars. Han var i line fordi verandaen deres har to åpninger og de har ikke gjerde rundt eiendommen så om han skulle være sammen med oss så måtte han stå fastbundet. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at han kom til å hoppe over verandgelenderet som sikkert er 80-90 cm høyt. Jeg tenkte derfor ikke på å sjekke om lina var så lang at den rakk bakken på andre siden :-/ Jeg har lært nå da, jeg kommer ikke til å gjøre samme tabben igjen. Og jeg er sjeleglad over at det ikke gikk værre. Han kunne jo ha skadet seg alvorlig.
Nå når jeg er klar over hva som kan være årsaken til hans redsel så har jeg større tålmodighet med han og jeg forsøker å få han til å forstå at det ikke alltid er farlig å hoppe opp på eller over ting. Og iallefall ikke om jeg ber han om det.  Og det går fremover :-) jeg sørger for at han alltid skal lykkes, og om han vegrer seg så kommer han alltid etter om jeg klatrer opp først. Og har han først hoppet en gang så kan han gjøre det igjen og igjen også uten at jeg klatrer opp først. Det gleder hjertet mitt når jeg ser hvor morro han synes det er når han våger og hvor stolt han blir over å  mestre.
Lydighetstreningen med Stine gikk sådær, jeg sliter virkelig på lydighetsbanen. Jeg suger faktisk....
Det gikk riktignok ikke så ille i dag som det gjorde på torsdagens trening og da var jeg helt nede i den mørkeste undergrunnen etter treningen. Og tanker om å gi opp denne treningen var dominerende.... men en natts søvn dempet alle de depressive tankene så jeg forsøker litt til.
På tross av at jeg ikke er like pessimistisk nå så erkjenner jeg at dette får jeg virkelig ikke til og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal få til appellen som går av stabelen i februar og som vi MÅ bestå om vi skal ta B-prøven i Lavine og B-prøven i ettersøk. Men, det som gradvis ser ut for å bli bedre er Felix sin mestring av å bli "tafset" på. Jeg bruker "omvendt lokking" og øyenkontakt med meg for å få han til å sitte i ro når andre skal ta på han, og han rygger ikke for tiden! :-) jeg håper det varer.... I tillegg trener jeg med klikker når jeg berører han på hodet, på snuten, på ørene og når jeg løfter på leppene... At jeg ikke har tenkt på dette tidligere er jo bare trist, men men forhåpentligvis så vil han med mer trening ikke bare tolerere men også sitte i ro på tilgjengelighetsprøven.

Vel vel..nok elendighet :-)
Her er noen bilder av dagens bursdagsbarn <3

Bursdagsgutten og hans nye fotball :-)

Dette var morro synes Felix :-)

 Miljøtrening. Vi går omkring på området og jeg velger ut forskjellige saker som jeg tenker at er greie ting for Felix å hoppe opp på. Og jeg begynner med ting som er ganske lave for gradvis å øke utfordringene. Han hopper opp på alt i dag, riktignok må jeg opp først. Men når han først har hoppet opp en gang så trenger ikke jeg opp flere ganger.

Disse betongbjelkene ble en utfordring men etter litt sutring over at han egentlig syntes det ble litt skummelt så kom han opp. Flinkingen :-)<3

Se på meg mor!! Eg kom meg opp!! Juhu!!

..må bare sjekke forholdene..

..."jada eg kan sitte mens du fomler med det der apparatet ditt men bare ikke tro at eg skal sitte å se på deg, eg har annet å gjøre"..

Da vi kom hjem fra treningen var det tid for mat og litt leking med den nye fotballen før han fant plassen sin og sloknet. Litt sliten :-) Siden han har kort ladetid så regner eg med at han snart er på farten igjen og da skal han få en grisehaleå kose seg med. Bursdag er bursdag og da skal en kose seg hele dagen :-) <3

Like før midnatt ble det tid for litt godis :-)

..nam nam ..Felix gjør hva som helst for en grisehale :-)

Mørketidstur til Sørtinden.

Felix og jeg har flere ganger den sisten tiden tatt turene våre på noen øde områder for at han skal få springe løs, og for at jeg skal bli vant til å gå med trugene. Lørdag var vi på tur til Sørtinden. Vi har veldig lite snø og den snøen som er er knallhard,og tildels isete. Det ble endel springing på Felix da jeg kjørte litt innkalling på han og vi lekte med kongen hans. Springing på skaresnø i nedoverbakker er ikke så smart fikk vi erfare, han var nemlig sår på potene etterpå. Og da vi hadde "mor ser på utsikten pause" på toppen så oppdaget jeg blod i snøen :-/  Det ble en roligere tur nedover, ingen innkallingstrening eller lek med kongen. Likevel var vi fornøyd med turen begge to. Felix er jo som et barn i en godisbutikk når han får springe løs. Han elsker det. Han springer jo mye løs når vi er på trening, men da er han jo på jobb og tuller ikke med snusing,herjing eller   rulling i snøen. Jobb er jobb :-) og så er det deilig å få være løs uten å være på jobb også :-)
Jeg har tatt noen bilder og filmet litt, glemte imidlertid å skru av kameraet da vi hadde fotoseanse midtveis, og batteriet var derfor tomt da vi kom på toppen, derfor ingen bilder fra toppen denne gang.

Ikke lett å stoppe eller få satt seg når det er så bratt og glatt. Han dytter borti meg idet han kommer inn og får ikke satt seg riktig fordi han sklir bakover :-) Men han vet iallefall hvor han skal <3

Mørketid

Solen er nå under horisonten på den nordlige halvkulen. Det betyr at vi nå ikke kan se selve solen, men vi har likevel noe timer med lys hver dag. Og på klare kalde dager ser vi solstrålene bak fjellene:-)

Dette bildet er tatt i dag like før kl 1300. Felix og jeg er på vei ut for å gå litt i terrenget. Og siden jeg vil at Felix skal få springe litt løs så kjører jeg ut av byen og til et område hvor han kan få springe og herje uten stor fare for at vi skal sjenere noen.
Vi reiser ut til Finnvikdalen, en 20 minutters biltur fra oss. Fra treningen tidligere i uken vet jeg at det nå er skareføre og at skaren er så hard at jeg ikke synker ned i snøen, likevel velger jeg å ta på meg trugene. Vi må gå gjennom noe skog og jeg er usikker på om snøen vil holde meg der skogen er tettest.

Felix elsker å dra ut hit, og de første minuttene etter at jeg har sluppet han løs så har han sitt vanlige lille valperace :-) Jeg burde ha filmet dette en gang, han er nemlig ubetalelig morro. Og det lyser glede av hele han der han springer som en gal i store sirkler rundt meg.

Felix venter på meg

 Det som forbauser meg noe når vi er ute på tur er hvor flink han er til å holde seg i nærheten av meg. Når vi trener og han er "i søk" så springer han gjerne langt fra meg både mens han leter opp ferten og når han har fert av figurant i nesen.

Vi leker litt med kongen..Jeg har kastet kongen og han har hentet den og er på vei inn til meg med den..flinkingen :-) <3

Dette bildet er tatt ca 30-40 minutter etter det første bildet i dette innlegget.  Vi er nå inne i de blå timene :-)

Felix i full konsentrasjon...hører han noe? ser han noe?

Konsentrert også her..

Og litt etterpå...mer lek og springing :-) Og selv om jeg har kameraet mitt på "sports"innstilling så blir bildene uklare.

ett lite sekund i ro :-)

Nedtur... men også noe positivt.

Vi har denne helgen vært på besøk hos mine foreldre som har flyttet . De har solgt sin enebolig og flyttet inn i en leilighet på et helt nytt sted. Leiligheten ligger i 3.etg og for å komme opp så må en enten gå opp en noe luftig trapp eller ta heis.
Som dere kanskje har fått med dere så var vi på en trening for 14 dager siden hvor Felix overrasket meg noe med sin måte å reagere på da han skulle i duftlabben. Han overrasket meg nå også. Vi går trapper og vi har  kjørt heis avogtil ( lurer meg inn i nabobygget her vi bor og har trent der..dvs vi trente der frem til de satte opp lapp om at hunder i heisen var forbudt) Og det har vært helt ok!
Felix hadde ikke lyst inn i heisen der mine foreldre bor, han vegret seg, men ikke så mye at jeg ikke fikk han med inn. Og på vei opp så krøp han litt sammen. Vel oppe i riktig etasje så overrasket han meg på nytt, han viste tegn på usikkerhet bortover gangen. Gangen ser riktignok ut som en byggeplass, det står trillebårer, materialer,isolasjon,kjøkken og bade-inredninger, verktøy mm. Vel inne i leiligheten oppfører han seg enda mer usikkert. Ikke vil han inn på badet og han vegrer seg for å gå over dørstokker og parkettlister. Jeg blir helt matt!! HVA er det som skjer, hvorfor oppfører han seg sånn?
Jeg gjør noen forsøk på overtaling men ender opp med å overse adferden hans og la han finne ut av det på egenhånd. Og i løpet av helgen så finner han ut av det, og han går over gulvet der som hjemme. Siden jeg er ute med han minimum 3 ganger i døgnet så blir det også noen turer bortetter den korridoren som han synes er ekkel og vi kjører  heis og går trappen..Også trappen viser seg å være ubehagelig. Han nøler ikke med å gå hverken ned eller opp men han viser med hele seg at han ikke synes at dette er så morro.
Men som sagt siden han må igjennom både korridoren, ned trappen evt ta heisen så finner han også ut av disse tingene i løpet av helgen. Og det er morro å se at han blir tøffere. På slutten av helgen er trappen blitt morro og korridoren spennende med alle tingene som han kan stikke snuten sin borti for å undersøke.. Men akk så slitsomt!! Han har vært utkjørt av disse inntrykkene og sovet masse mens vi har vært på besøk.
I tillegg til disse tingene så fikk vi oss en ekstra nedtur fredagsettermiddagen da mamma og pappa fikk besøk av et vennepar. Da de kom inn døra så syntes han visst de var skumle for han skjelte de ut etter noter. Oji så sinna/usikker?? han ble og jeg måtte jobbe for å få han rolig. Dette er første gang at han reagerer så negativt på nye mennesker etter all treningen vi har hatt i sommer. ( Ekstra treningen vi fikk fordi en idiot av en mann syntes han hadde rett til å vri om øret til Felix samtidig som han kjelte og koste med han, og det uten at Felix hadde gjort noe annet enn å være lykkelig og glad)
Siden jeg var så uforberedt på reaksjonen hans og ikke hadde med meg spruteflasken med vann for å få han ut av det moduset han gikk inn i så måtte jeg fysisk ta han bort fra situasjonen. Jeg plasserte oss i andre enden av stua og jobbet med han der til han hadde roet seg. Heldigvis så roet han seg fort og vi kjørte taktikken som vi har brukt i hele sommer, nemlig at han får hilse når han er klar og at hilsingen skjer på hans premisser. Det går ikke så veldig lang tid før nyskjerrigheten blir større en skepsisen så han går helt greit bort til begge gjestene i løpet av kort tid...Litt seinere samme kveld kommer ett annet vennepar av mamma og pappa og disse reagerte han ikke på overhode. Heller ikke den ene i dette paret som er livredd hunder, reagerte han på.
Jeg er som et spørsmålstegn for tiden, ikke vet jeg hvorfor han viser seg SÅ miljøsvak. Han har ikke vært så pysete som dette tidligere. Og jeg blir ganske fortvilet. Hva er det som skjer? Hva gjør jeg nå?
Jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre så jeg må bare sette av tid til mer miljøtrening, i litt annet miljø enn det jeg vanligvis utsetter han for... Og i tillegg så tar jeg som vanlig imot ALLE kloke forslag med takk!!

Vi klarer oss jo ganske bra på mange områder Felix og jeg, men der jeg ikke helt klarer å knekke koden er på lydighetsbanen. Og for å kunne ta B-prøven i NRH så må vi bestå apelløvelsene, ferdighetsmessig på runderingsiden og søkssiden så mener instruktørene at vi skal være klare for B-prøven både i Lavine og ettersøk i 2013. Men vi må altså ta apellen først. Siden jeg har innsett at jeg ikke klarer å få til dette på egenhånd så har jeg derfor meldt oss på et nytt kurs. I tillegg satses det nå mer på lydighet i treningslaget (NRH)da vi er flere som må ha apellen fo å komme oss videre. Kurset Felix og jeg tar er et kurs med grunnferdigheter og jeg tar dette kurset kun fordi kursholder anbefaler dette kurset før lydihetskursene som kjøres på denne hundeskolen. Jeg tenker også at det kan være nyttig å trene på flere av grunnferdighetene så jeg anser kurset for å være nyttig selv om vi kan noen av ferdigehtene som læres på dette kurset.
Kurset startet på torsdag og vi jobber nå litt hver dag med de øvelsene vi fikk innføring i. Vi øver på å leke (lek er vi egentlig ganske gode på :-))og på noe som kalles omvendt lokking. Som han forøvrig tok ganske fort :-)  Og vi gleder oss til neste kurskveld for innføring av nye øvelser :-)

En aldri så liten seier....

....over Flexiline mafiaen ;-) No var ikke Eva så lenge i paradis, men eg akter å nyte alle små oppturer alt eg kan. Forrige helg da det gikk så dårlig på trening sa Øyvind på Oslo hundeskole noe som eg har tenkt endel på. Tankene har ført til litt handling i forhold til hva jeg gjør og ikke gjør i møte med andre hunder. Og foreløbig så ser det ut for å gå overraskende bra. Vi er ikke akkurat "klokkerene" i passeringen av andre hunder, men vi har nesten ikke hatt utfall med bjeffing,knurring og gurgling i passeringen den siste uken. Felix springer riktignok i sin lines lengde i forsøk på å hilse, men siden han ikke kommer lengre enn linas lengde og eg ikke stresser i andre enden så har det den siste uka holdt at jeg med rolig og myk stemme sier "Felix, kom" Han har da (etter å ha tenkt seg litt om) danset inn på venstresiden min, med full fokus på meg <3 Noe som jo selvsagt blir rikelig belønnet. I dag har vi for første gang denne uka møtt den der lysebrune cocker spanielen som vi tidligere har hatt store problemer å komme oss forbi. I dag: Felix vil gjerne bort, men jeg lager ikke noe styr av det og for første gang i historien kommer vi oss forbi denne forhatte ekvipasjen uten tull. hehe og eg e sikker på at eieren til cockeren blei like forbausa som meg.. Eg forventer egentlig at vi kommer til å få noen alvorlige tilbakefall, det avhenger nok litt av hvem vi møter og hvor. Men som sagt, eg har tenkt å kose meg mens eg kan.

Dagens trening gikk forøvrig veldig bra. Meldinga sitter nå så bra i følge instruktøren at vi kan gå over på neste trinn. Gleder meg til å avansere :-) Felix var fornøyd og sliten da vi kom hjem, det tar på å springe i våt snø som ligger oppå langt gress som gir ekstra svikt når en springer i det.