Det er gøy å trene

Selv om vi ikke er så veldig flinke i alt vi trener på så er trening GØY! :-) Det er gøy å se at vi blir bedre, at Felix faktisk blir roligere, at vi har progresjon og at jeg etterhvert klarer å være en tydeligere og en bedre leder for Felix.
Vi har hatt to dager nå med fine treninger. I går trente vi først kontakt/lineføring før vi tok en omgang med apport. Lineføringa gikk veldig greit selv med forstyrresler av to andre hunder. Felix hadde ingen plutselige fremadstorminger i håp om å komme seg bort til en av de andre hundene :-)
Han går riktignok ikke så "pent" i line/ved fot som jeg ser lydighetshundene gjøre. Han ligger ikke klistret til foten min, med snuten oppovervendt hele tiden. Men, han går ved fot, titter litt fremover og litt på meg :-) Han stopper og sitter når jeg stopper. Han går ved fot når jeg endrer retning både til høyre og venstre. Han går/springer ved fot når jeg har tempoendringer. Så jeg er fornøyd :-) Det hadde riktignok vært morro å hatt en hund som gikk ved fot slik som du ser på lydighetsbanene, vi får se om vi kommer dit noengang.

I apporttreningen bruker jeg for tiden langline. Dette for at han ikke skal ta seg æresrunder med apporten. Og selv om han de siste gangene har kommet rett inn til meg med apporten så beholder jeg langlina på en stund til for sikkerhetsskyld.
Han har enda ikke en helt ren apport. Han tar ikke alltid gjenstanden i et godt nok grep slik at han ofte mister den og må plukke den opp på vei inn. Men han vet hvor den skal avleveres så han kommer inn , setter seg forran meg og slipper først når belønningen treffer snuten hans. For å teste grepet hans så dytter eller drar jeg innimellom i apporten.
I apporttreningen har vi de siste gangene også brukt baklengskjeding. Hvor vi har startet med at han skal holde gjenstanden. Deretter skal han holde gjenstanden og sitte mens jeg går bort fra han, hvorpå han deretter får komandoen "apport". Da kommer han fra sitt(med apporten i munnen) mot meg, setter seg og holder apporten til jeg har gitt belønning.
Etter apporttrening gikk vi et ikke så veldig langt spor. Sporet var på asfalt,grus og litt snø. Det var en gjenstand i sporet og sluttgjenstand. Samt noen godbiter i sporet. De godbitene kan jeg visst bare slutte med, han er egentlig ikke så intressert i de...
Spor er vanskelig synes vi begge. Han bruker litt tid på å forstå(?) hva han skal gjøre når vi går spor, eller han bruker litt tid på å gå seg på sporet(?)
I går gikk vi halve sporet dvs frem til første gjenstand,før det liksom løsnet og han gikk da ganske konsentrert og fint den siste halvdelen.  Før det var det mye virring, mange ting som skulle luktes på og sjekkes. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg forsøkte å sette han på sporet. ..i ettertid ser jeg at jeg kanskje må gi han litt mer tid, ha litt mer is i magen...

Til slutt hadde vi litt meldingstrening, denne gangen med 3 nye figuranter. Og det er nesten forundelig å se han hente "løsbittet" for så å komme i full fart tilbake til meg med det. Når vi apporterer klarer han ikke alltid å holde gjenstanden i munnen helt inn. Løsbittet tuller han ikke med. Han springer ut, henter det og springer til meg setter seg og slipper først når han får belønningen. Dette gjør han på alle 4 figurantene, også de 3 nye meldingsfigurantene :-) Det eneste han gjør og som han ikke skal er at han kan tygge litt på løsbittet idet han setter seg. Men jeg belønner han aldri når han gjør dette, belønningen kommer alltid når han sitter i ro, holder apporten i ro, holder den i et godt grep og har øyekontakt med meg.

Jeg var veldig fornøyd da vi kjørte hjem fra treningen, og den gode følelsen satt i selv om Felix bråket i bilen på vei hjem.



I dag har vi "bare" gått spor. Vi fikk 3 litt korte spor, hver på ca 150 m. Og ett litt lengere ca 250-300 meter. Samme type underlag i dag som i går. Og med noen godbiter i de første sporene og i begynnelsen av det siste. Men vi ser igjen at han ikke plukker godbitene så de kan vi droppe. Han bruker litt tid i overgangene på annet underlag dvs når han skal over på asfalt, og det virker innimellom som han må ha seg små "time out's"  mens han går sporet. Da har han snuten oppe, kan stå i ro eller ta seg en liten "runde" og så bare pluteslig kaster han seg avgårde igjen og når han gjør dette så er det alltid i riktig retning, alltid.  Og jeg blir like forundret hver gang, for jeg tror jo han er av sporet når han stopper opp og tar disse pausene sine.
Han tar meg også ut på vidvanke ettpar ganger fordi jeg ikke klarer å lese han, men takket være det at vi har sporlegger med oss så finner vi tilbake der vi gikk av og vi finner dermed alle gjenstandene og sluttene. Sluttene markeres alltid med "julekveld" lek og morro. :-)

Det tar på å trene og gå spor. Felix var utslått da han kom hjem både i går og i dag, og det gikk ikke mange minuttene fra vi kom hjem før han fant BiaBed'en sin, krøllet seg sammen og sovnet.