Tur, trening og retur :-)

Vi har hatt fantastisk vær denne helgen også, og jeg har kjempedårlig samvittighet for at jeg er så lat. Sover 10-12 timer hver natt, og fredagskvelden var jeg i seng før kl 22... jeg må visst være sliten, men jeg vet ikke helt av hva?... De hvite fjellene ligger jo rett utenfor stuedøra og de ber om at vi skal komme på besøk, men jeg har ikke hatt ork til å få rumpa ut av sofaen. Jeg forsøkte å komme meg en tur ut i terrenget i går, men Felix lekte apekatt i bilen så det ble med kjøreturen. Jeg har tidligere nevnt noe om at han er stressa i bilen og han begynner å pipe/pistre så snart jeg starter fra garasjen. Og han kan holde på med uforminsket styrke i opptil 30 minutter. Jeg innser at jeg burde ha gjort noen grep for LENGE siden, og nå er jeg redd for at dette er blitt en vane som vil være vanskelig å få bukt med. Jeg har forsøkt en rekke tiltak uten at det har gitt den store gevinsten..dvs ett av tiltakene kan nok hjelpe, men jeg har ikke muligheter til å følge de opp...eller, dvs om jeg skal følge det opp så kommer vi oss ikke på trening, jeg ville ikke rekke noen avtaler eller jeg hadde måttet starte hjemmefra ca 2 timer før alle avtaler..
For rådet om å stoppe når han begynner å pistre/ule/bjeffe og stå i ro til han er rolig, det hjelper. Men, det tar tid. Og stresset hans er ikke forsvunnet av at har gjort dette en eller to ganger, neida han er blitt roligere men det må gjentas og gjentas..Og for at dere skal få et visst begrep om hvor mye tid som går : På 6km brukte jeg her i forrige uke 1time og 20 minutter før han roet seg såpass at vi kom oss hjem :-/
Å gjøre dette når jeg ikke har noe annet jeg skal rekke er helt ok, men så har du alle de gangene vi skal på trening og hvor jeg ikke har mulighet til å starte hjemmefra 2 timer før trening, da sitter han å uler/bjeffer og pistrer baki buret og belønnes alltid for denne oppførselen med trening som han jo synes er kjempemorro....
Derfor skal jeg nå forsøke noe annet i tillegg. Jeg skal ta noen treningfrie dager å bare kjøre ut til treningsfeltene..og kjøre hjem igjen. To ganger den siste uken har jeg planlagt tur i fjellet, hvor det har endt opp med at Felix får kjøre bil, deretter kjøres han hjem igjen mens jeg drar ut på tur alene... Kjempekjedelig for oss begge for jeg skulle gjerne hatt han med, men jeg har bestemt meg for at han ikke lengere skal belønnes for bråkingen sin. Jeg er klar over at det skyldes stress og forventninger til det han tror skal skje. Og han må lære seg at det ikke nødvendigvis skal skje noe når han kommer i bilen... Jeg innser dog at jeg kommer til å få problemer med å gjennoføre dette om jeg skal kunne være med på treningene, men jeg jobber med å finne løsninger på dette..
En løsning har jeg forsøkt ut i dag. Lydighetstreningene våre og noen søkstreninger foregår på øya og de har jeg tenkt at vi kan delta på ved at Felix og jeg kommer gående/syklende til treningene. Jeg håper at dette kan være med på å bryte den dårlige vanen i bilen, men om det får noen effekt det får tiden vise...( jeg tar som vanlig imot ALLE gode råd! )
I dag fyllte jeg sekken med langline, apportgjenstander, godbiter og vann og Felix fikk på seg trekkselen. Vi labbet avgårde mot ett av treningsområdene våre 6km unna. I den mest befolkede delen av ruta vår måtte Felix gå med vanlig line festet i halslenka. Da vi kom til et litt mer øde område hvor også gangveien er i litt avstand fra veien så festet jeg på han den lina som hører til trekkselen. Han ble så glad da han forstod at han skulle få lov til å gå mer fritt. Han spratt rundt som en gal fra den ene brøyteskavlen til den andre :-) Ned i "lekestilling", frem og tilbake :-)

Da vi kom frem til "treningsområdet" så hadde vi oss en liten pause hvor jeg lempet av litt utstyr, og Felix fikk litt å drikke. Etter den lille pausen vår var det på med den vanlig linen igjen og deretter hadde vi oss en liten økt med lineføring og kontakttrening. Deretter fant jeg frem langlina og apportgjenstandene. Han var merkbart mindre stresset, mindre høy enn han har vært tidligere på slike treninger. Og jeg regner med at de 6km vi har gått har tatt noe av stresset hans..jeg håper på det iallefall :-) På tross av det så gjorde han som han har gjort den siste tiden når vi har trent apportering ute, han tar seg en seiersrunde/æresrunde/ viser meg fingerenrunde og vil ikke komme inn med apporten.
MEN, siden jeg har langlina på så hanker jeg han inn og etter at han to ganger har blitt "tvunget" inn til meg med apporten så forstår han tydeligvis hva jeg forventer for nå går det som en lek:-)  Jeg tester han virkelig. Gang etter gang etter gang legger jeg ut apporten. Og gang etter gang etter gang, henter han den og kommer rett inn til meg med den. :-) Jeg blir så fornøyd!! Og jeg gleder meg til neste trening for å se om det sitter, eller om han skal vise meg fingeren da også..

en av de mange gangene apportbukken blir lagt ut..

..Felix springer ut, henter og kommer rett inn til meg med den...

...og holder...

Etter treningen pakker jeg sammen utstyret vårt mens Felix tar en pust i bakken, han er veeeldig rolig, helt tydelig litt sliten i hodet. Og jeg er kjempefornøyd :-) Når jeg har pakket sammen og Felix har drukket litt vann og blitt koblet til trekkselen igjen så labber vi hjemover igjen. Og vel hjemmer så er Felix så sliten at han legger seg rett ned og slokner. :-)