lørdag 15. desember 2012

Felix 2-år

I dag feirer Felix, resten av Silogårdens F-kull og Felix sin bestevenn Ask 2 år. Gratulerer til alle sammen :-) <3
Felix har feiret sin dag med tur, trening, lek og litt ekstra godt å spise. Han har selvsagt fått en liten gave, en liten fotball med lyd. Mulig jeg kommer til å angre kjøpet av leke med pipelyd for det viser seg at Felix elsker den og det betyr at det har vært endel støy her i ettermiddag :-) Jaja, erfaringsmessig så varer jo ikke slike leker alt for lenge så....
Jeg hadde planer om en fjelltur i dag, men jeg har slått av vekkeklokka i søvne og sov til kl 11 :-/ Vi har bare noen timer med dagslys nå derfor må en være klar og på vei ut senest kl 10 om en skal få gjort noe mens det enda er lyst. Det ble istedenfor en litt kjedeligere tur for bursdagsgutten, men jeg har tenkt å gjøre opp for det om ikke så alt for lenge. Etter tur og litt trening så dro jeg på julegavehandling. 2 timer og 8 julegaver seinere så var jeg klar for å ta med Felix for å trene litt sammen med Stine og Diego.
Stine har et stykke vei å kjøre så Felix og jeg tok oss en liten miljøtreningsrunde på området der vi hadde avtalt å møtes. Møteplassen er et industriområde hvor det står lagret de mest utrolige ting. Ting som en kan hoppe opp på, gå på og krype igjennom. Felix har jo en "greie" når det gjelder det å skulle hoppe opp på noe eller hoppe over noe så jeg forsøker nå så ofte jeg kan å finne ting som han kan hoppe opp på eller over slik at han skal komme over den redselen sin. Jeg har muligens kommet på årsaken til hvorfor han er redd.Vi hadde nemlig en episode da vi var på besøk hos min søster i Sarpsborg, hvor han hoppet over verandagelenderet og først havnet i en nyklippet hekk, og deretter i  bakken...men hvor han nok ble litt "hengende" fordi lina var for kort.... det kom ikke så mye som et pip fra han da det skjedde, men dette er den eneste grunnen jeg kan komme på som kan ha gitt denne redselen for å hoppe. Det må jo ha gjort vondt, både det å treffe de kvasse nyklipte greinene i hekken og å bli delvis hengt etter lina. Lina var lang nok til at han ikke ville ha blitt hengt om han hadde stått oppreist, men da vi koblet han løs så satt/hang han mest etter lina. Rimelig fortumlet. Stakkars. Han var i line fordi verandaen deres har to åpninger og de har ikke gjerde rundt eiendommen så om han skulle være sammen med oss så måtte han stå fastbundet. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at han kom til å hoppe over verandgelenderet som sikkert er 80-90 cm høyt. Jeg tenkte derfor ikke på å sjekke om lina var så lang at den rakk bakken på andre siden :-/ Jeg har lært nå da, jeg kommer ikke til å gjøre samme tabben igjen. Og jeg er sjeleglad over at det ikke gikk værre. Han kunne jo ha skadet seg alvorlig.
Nå når jeg er klar over hva som kan være årsaken til hans redsel så har jeg større tålmodighet med han og jeg forsøker å få han til å forstå at det ikke alltid er farlig å hoppe opp på eller over ting. Og iallefall ikke om jeg ber han om det.  Og det går fremover :-) jeg sørger for at han alltid skal lykkes, og om han vegrer seg så kommer han alltid etter om jeg klatrer opp først. Og har han først hoppet en gang så kan han gjøre det igjen og igjen også uten at jeg klatrer opp først. Det gleder hjertet mitt når jeg ser hvor morro han synes det er når han våger og hvor stolt han blir over å  mestre.
Lydighetstreningen med Stine gikk sådær, jeg sliter virkelig på lydighetsbanen. Jeg suger faktisk....
Det gikk riktignok ikke så ille i dag som det gjorde på torsdagens trening og da var jeg helt nede i den mørkeste undergrunnen etter treningen. Og tanker om å gi opp denne treningen var dominerende.... men en natts søvn dempet alle de depressive tankene så jeg forsøker litt til.
På tross av at jeg ikke er like pessimistisk nå så erkjenner jeg at dette får jeg virkelig ikke til og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal få til appellen som går av stabelen i februar og som vi MÅ bestå om vi skal ta B-prøven i Lavine og B-prøven i ettersøk. Men, det som gradvis ser ut for å bli bedre er Felix sin mestring av å bli "tafset" på. Jeg bruker "omvendt lokking" og øyenkontakt med meg for å få han til å sitte i ro når andre skal ta på han, og han rygger ikke for tiden! :-) jeg håper det varer.... I tillegg trener jeg med klikker når jeg berører han på hodet, på snuten, på ørene og når jeg løfter på leppene... At jeg ikke har tenkt på dette tidligere er jo bare trist, men men forhåpentligvis så vil han med mer trening ikke bare tolerere men også sitte i ro på tilgjengelighetsprøven.

Vel vel..nok elendighet :-)
Her er noen bilder av dagens bursdagsbarn <3

Bursdagsgutten og hans nye fotball :-)



Dette var morro synes Felix :-)
 Miljøtrening. Vi går omkring på området og jeg velger ut forskjellige saker som jeg tenker at er greie ting for Felix å hoppe opp på. Og jeg begynner med ting som er ganske lave for gradvis å øke utfordringene. Han hopper opp på alt i dag, riktignok må jeg opp først. Men når han først har hoppet opp en gang så trenger ikke jeg opp flere ganger.
Disse betongbjelkene ble en utfordring men etter litt sutring over at han egentlig syntes det ble litt skummelt så kom han opp. Flinkingen :-)<3

Se på meg mor!! Eg kom meg opp!! Juhu!!

..må bare sjekke forholdene..

..."jada eg kan sitte mens du fomler med det der apparatet ditt men bare ikke tro at eg skal sitte å se på deg, eg har annet å gjøre"..
Da vi kom hjem fra treningen var det tid for mat og litt leking med den nye fotballen før han fant plassen sin og sloknet. Litt sliten :-) Siden han har kort ladetid så regner eg med at han snart er på farten igjen og da skal han få en grisehaleå kose seg med. Bursdag er bursdag og da skal en kose seg hele dagen :-) <3

Like før midnatt ble det tid for litt godis :-)
..nam nam ..Felix gjør hva som helst for en grisehale :-)

1 kommentar:

  1. Det är väl jättebra att du har kommit på vad som har skrämt honom, Heidi, för nu har du ju andra förutsättningar att lägga upp träningen så den passar honom. Hemskt för Felix att hoppa över verandastaketet och rasa ner i en stickig häck och dessutom i en för kort lina MEN nu när du vet vad som gjorde honom rädd så kan du ju hitta på bra övningar.

    Här går träningen inte särskilt bra... Vi har varit sjuka så mycket och så länge så vi orkar inte träna med Frodo. Jaja. Man får göra sitt bästa! Huvudsaken är att man ser att det går lite framåt hela tiden. Lydnaden är väl inte vår starka sida och det verkar kräva så enormt mycket tid.

    SvarSlett