Hva skjer?

Ja, nå er det lenge siden forrige blogginnlegg. Og hva har vi gjort siden sist? Ikke så veldig mye må jeg innrømme. Jeg sliter litt med å komme ut av "hengemyra". 

Vi går flere turer hver dag, og trener litt hver dag men det er laber intensitet på treningen og resultatene uteblir derfor. 

Søk etter gjenstander. 

 Felix elsker å sitte ved verandadøren og titte ut på det som skjer i gata og hos naboene. Vi har drevet med litt hoppetrening og stolen har vært ett av "treningsfeltene" våre. Og da jeg satte stolen foran verandadøren så hoppet han opp av seg selv. :-) Jeg tror han oppdaget at han fikk bedre utsyn for han har ved flere anledninger benyttet seg av stolen :-)

"Snakker du til meg?" "Fotoseanse sier du..."

"...oki, skal bare snu meg"

" og det hadde vært fint om du fortet deg, det skjer nemlig saker ute!"

Av og til går turen vår opp til Varden, Tromsøyas høyeste punkt. Her har vi fin utsikt mot bykjernen og fastlandet.

Utsikt fra Varden en sen kveldstime.

Og så deltar vi på litt søkstrening. Siden jeg er litt i kjelleren med tanke på motivasjonen så har det blitt lite oppmøte på lavinetreningene, men vi har vært noen ganger. De første gangene opplevde jeg en nedtur. Felix surret bare i føttene mine, vi kunne se at han slo på ferten men han fulgte ikke opp, og selv om han markerte hvor ferten kom fra så var intensiteten i gravinga laber. Jeg fikk meg en vekker og vi har etterpå vært flinkere til å komme på søkstreningene. Jeg har også selv laget noen felt med utåndingsfert og gjenstander for forsøke å øke hans graveiver. Og det ser ut for at den treningen sammen med mer trening har hatt effekt. På siste lavinetrening var han heldigvis på samme nivå som i fjor da vi avsluttet lavinesesongen.

Lavinetrening betyr masse graving, dette er en hundehule. Anker med kjetting, festet innerst i hulen for at  hunden ikke skal komme seg ut av hulen.

Vi har også gått litt på ski. Noe både Felix og jeg synes er morro. Han holder en voldsom fart i starten, men roer seg etterhvert når han begynner å merke at han har nesten 70 kilo på slep ;-)

I godt driv fremover :-)

Og så koser vi. :-) 

Felix koser seg med et tyggebein.

 Når været er for dårlig til å dra til fjells for å trene så trener vi i byen. Vi har hatt noen dager med masse regn, snø og vind og da blir forholdene i fjellet for farlig. I byen gjør vi overværssøk i miljøer som også gir utfordringer.

Her er vi på byens skipsverft hvor det også er en molo hvor det ligger både store og små båter.

Vi trener også på industriområder rundt om i byen. Her er vi på kommunens  "bydrift" arealer hvor det lagres rør, tanker,busskur,hengere, ploger, søppeltønner mm.

Og så koser vi enda mer :-) <3

Helgens trening har vært skutertilvenning. Og vi tenkte at vi skulle se om vi fikk Felix frivillig opp på skuterhengeren. Og mens de andre kjørte skutertilvenning og søk så hadde jeg mer enn nok jobb i forsøkene på å få Felix opp på hengeren.  Han har ikke mye tillit til meg i den saken der :-/

" godis sier du?...oki, eg kan iallefall strekke meg over sleden, men du får ikke lurt meg..."

" så lenge du står oppreist så kan eg og komme oppi.."

"ikke faen!"

dette var jammen meg ikke enkelt sier matmora og klør seg i hodet ;-)

"kan ikkje du bare sitte på, så springer eg etter? Det fungerer fint det også" Sier Felix og insisterer på å IKKE sitte på sleden... Han har ikke forstått det at om han hadde satt seg på sleden så hadde han fått gjort søk i lav fart.. OG søksarbeid er jo egentlig noe han synes er kjempemorro... 

Lørdagskos

Vi har hatt en superbra lørdag. :-) Først hadde vi en avtale med Martha og Ask. Og det ble en ny tur i Kroken alpinbakke. Det er lite snø og mye is så det er bare bamsebakken som er åpen. Vi tok turen i en av de andre bakkene og ble derfor ikke forstyrret av hverken ski eller brettkjørere. Og som vanlig var guttene glade for å se hverandre :-)

"Muttern" kan du bli ferdig med de kameragreiene, jeg har IKKE tid til å sitte her!

På turen treffer vi på ei Berner Sennen tispe på 3 år som guttene får hilse på. Hun er akkurat ferdig/ på slutten av sin løpetid så guttene synes hun lukter faaantastisk deilig. De kappes om å stikke snutene sine i baken hennes...noe hun ikke synes særlig om...fullt forståelig om du spør meg :-) Og mens Ask er den mest amorøse av de to guttene så er Felix den som forsøker å få igang litt lek( innimellom de gangene han har snuten opp i baken hennes). Tispen vil hverken leke eller ha annen oppmerksomhet fra guttene, og da vi matmødrene er ferdige med å prate så forsøker vi å gå hver vår vei.
hehe... og det er nå Martha og jeg får se hvor dårlig innkallingen på våre gutter er. De vil slettes ikke følge oss videre oppover i bakken, neida de har lyst å være med Berner tispen hjem. Og de danser lykkelige rundt henne nedover bakken....
Jeg synes det bare blir dumt å stå å skrike etter en hund som ikke kommer så jeg tar beina fatt og går ned og henter Felix, Martha innser at heller ikke hun har andre valg og henter sin amorøse unge herr Ask. Med Berner tispen ute av syne så får guttene igjen springe løs. Og Ask som ikke helt kan glemme sin nyeste flamme finner fort sporene etter henne og blir gående med snuten nedi bakken der hun har gått resten av veien oppover til det punktet hvor vi snur. Felix er ikke så interessert så han springer litt til og fra. Han forsøker å få igang litt lek men det er ikke Ask særlig interessert i akkurat på dette tidspunktet.

På veien ned igjen så leker de litt igjen men vi ser helt klare tegn på at de slettes ikke har glemt av at den flotte tispen er der fremme ett sted :-) Nå er også Felix opptatt av ferten etter henne og han har i perioder god fart nedover bakken. Men han kommer på innkallingene og det er jeg veldig fornøyd med :-)

Etter turen kjører jeg og Felix for å møte Stine og Diego for å trene litt lydighet. Og siden jeg og Felix har hatt flere dårlige kjempedårlige treningsprestasjoner på stedet der NRH treningene har foregått så har vi avtalt å møtes der...Dette skal ikke bli stedet som assosieres med tull, tøys,fanteri og en usikker matmor.
Jeg tar ut Felix og han får hilse på Stine og vi prøver Diegos trekksele og hans nye Hurtta dekken. Jeg har klaget og levert inn Felix sin trekksele fra RuffWear fordi innstillingene på selene stadig må justeres. De sklir ut under bruk og på den delen som er festet i meg så kan jeg ved hjelp av håndmakt dra reimen som holder linen ut av spennen. Dette er ikke godt nok og de på XXL var enige med meg så jeg fikk tilgodelapp på summen som selen hadde kostet. Og siden jeg har sett på en slik sele som Diego har, en NonStop sele så er det greit å få prøvd den på Felix før jeg kjøper den. Jeg har også sett på det nyeste dekkenet fra Hurtta og Stine kjøpte et slik til Diego før jul så jeg fikk prøve det for å se om den str jeg hadde tenkt ville passe til Felix.
Etter prøving av utstyr leker Felix og jeg litt før vi trener litt lineføring/fri ved fot. Stine tar ut Diego for at vi skal få forstyrrelser, og på den måten får Stine og Diego også en liten treningsøkt :-)
Vi har ikke en helt perfekt fri ved fot økt, han detter litt ut innimellom men følger meg greit likevel. Og til slutt får vi til noen passeringer der Felix er konsentrert og har fokus på meg selv om Diego passerer bare en meter unna. Perfekt :-)
Etter litt vann og hvile i bilen for Felix, tar vi en apportøkt. Etter ettpar feilslag/halvgode gjennomføringer så får vi det tilslutt til :-) Felix får beskjed om å sitte, jeg går fra han, han får det han skal apportere av Stine. Når jeg ser at han holder gjenstanden roper jeg apport og han kommer til meg, setter seg og belønnes mens han holder gjenstanden. Lykke og ekstra glad er jeg for å se at han ikke tygger på gjenstandene :-))
Vi får også tid til ettpar innkallinger som lykkes :-) Og vi avslutter med 2 korte fellesdekk. God avstand på første. Han vil først ikke ligge men blir liggende når jeg står vedsiden av. Vi tøyer bare strikken til 2 minutter. Etterpå, ny dekk denne gangen nærmere. Denne gangen legger han seg men han tåler ikke forstyrrelsen som Sine utgjør der hun går til og fra sin hund. Vi forsøker igjen og jeg belønner/roser han litt oftere og han blir liggende. Heller ikke nå ligger de mer enn 2 minutter men jeg er kjempefornøyd. Dette er ingen kjempebragd men i forhold til hvordan treningen var for 2 dager siden så er forskjellen som fra helvete til himmelen :-))

I tenkeboksen...

Hadde en forferdelig trening igjen i går.. Jeg er virkelig dårlig på lydighetsbanen...og spesielt i enkelte tilfeller...hva jeg mener med det kan noen av dere få vite i private meldinger, men jeg har ikke lyst til å ta det offentlig.
Onsdag hadde vi en bra trening, også det var lydighetstrening, og jeg var så fornøyd med meg selv og lille Felix. Men, med tanke på gårdagens katastrofalt dårlige prestasjon så innser jeg at vi ikke vil klare alle delene i appellen før 10 februar..om noen overhode... 10 februar er nemlig påmeldingsfristen for årets hovedkurs vinter og vi må ha bestått appellen om vi skal ta B kurset den uka. Og siden vi ikke får på plass appellen så blir det ikke noe B-kurs og heller ikke hovedkurs. Vi kunne trengt treningen det er ikke det, men nå må jeg se å få gjort den appellen ferdig og konsentrere meg om det. Å reise på samlinger er dessuten dyrt og jeg må bruke dyrebare feriedager. I år får jeg bruke de feriedagene på noe annet.
Det er et enormt nederlag for meg dette, men jeg har bare meg selv å takke. Det er jeg som ikke får det til.
Hva det vil komme til å bety for lavineutdanningen vår skal jeg tenke litt mer på. Det er mulig at jeg legger videre godkjenninger på Lavinedelen på hylla, frem til vi har bestått A i ettersøk. Har man A i en gren kan man ta A i de andre grenene uten å ha tatt B kursene. Nivået må likevel være så bra som A, så det betyr at vi må fortsette å trene men at vi ikke kommer til å ta prøver før vi kan ta A'en.

Noe annet jeg har vært i tenkeboksen for er Felix sine C albuer. Snakket med veterinæren i dag, vi så på bildene sammen og jeg stilte de spørsmålene som har kvernet rundt i hodet mitt fra jeg fikk diagnosebrevet fra NKK.
For det første så er det å ha artrose i albuene værre enn å ha artrose i hoftene.... så det hadde vært bedre om han hadde hatt C hofter :-/  MEN, forandringene i albueleddene hans er så små, ikke fullt 1mm.
Hvorvidt jeg burde fortsette å trene han frem til en redningshund fikk jeg ikke noe entydig svar på, men jeg fikk noen hint om hva jeg burde være forsiktig med og hva jeg burde unngå.
Samtidig var veterinæren veldig klar på at vi skulle fortsette å trene, musklene er viktig for stabilisering av leddet, så jeg må ikke låse han inne i leiligheten og la han bli en ren sofahund.
En strek i regningen er at han ikke bør bære kløv.... Og "poff" der forsvant drømmene om fremtidige fjellturer der Felix tok sin del av mat og turutstyr til fjells.. Her skal nok matmor få bære alt selv og unge herr propell skal bare få springe og leke ... nesten, Adam var jo ikke lenge i paradis... det blir nemlig ikke så enkelt for Felix, han skal nok få jobbe på fjellturer selv om han ikke skal bære mat og telt.. FOR han kan dra, det å dra pulk er helt greit og gå forran meg i line med trekksele. Så det kommer til å bli hans jobb når vi er på tur...hjelpe matmor fremover ;-) Å sykle med han på siden av sykkelen skal jeg unngå om han lener seg utover. Jeg må tenke på at han skal ha lik belastning på begge albuene. Mulig en Kickbike er tingen??

Vi fortsetter treningen vi har påbegynt og så holder vi øye med albuene, i tillegg  forsøker jeg å styre unna de øvelsene som gir størst belastning og risiko for ytterligere skade.

Som jeg har sagt før:  Ingen av oss vet hvor lenge vi lever, og mens vi lever så skal vi ha det morro, livet skal være godt og vi skal LEVE mens vi gjør det.

En smule utålmodig og frustrert.

Leser så øyet blir tørt og sårt og likevel finner jeg ikke ut av de ulike graderingskalaene som brukes for å gradere albueleddsartrose. I Norge graderes den (visstnok)slik : A, C, D og E (A = fri, C = svak,  D =middels, E= sterk grad.)
Og i Sverige graderes den slik:
0 inga påvisbara förändringar
I lindriga benpålagringar, upp till 2 mm 
II måttliga benpålagringar, 2 - 5 mm
III kraftiga benpålagringar, över 5 mm

Kan jeg gå ut fra at C da tilsvarer 1? 
Hvorfor brukes ikke samme system??.. Er en tanke irritert! Jeg er ikke skapt for å vente og jeg hater det!!

Noen som vet?

God Jul

Felix og jeg vil ønske alle våre venner, familie og lesere en riktig God Jul! <3
Ta vare på hverandre, ha det morro, le, spis og kos dere masse  :-)
Vi skal som vi gjorde i fjor feire julen sammen med familien og gleder oss til det.

Felix har "nisset" noen gaver til sine beste venner :-) 

Vintersolverv

Årets korteste og mørkeste dag var veldig bra fra starten av,og siden dagen i morgen allerede har begynt og vil bli både lysere og lengre så gleder vi oss til den.
Dagen i dag, startet vi sammen med Martha og bestevennen Ask.

Bestekompiser <3

Nede ved bilene igjen så er det akkurat nok tid til litt mer lek :-)

en "hundehaug"

Felix er veldig glad i sin venn :-)

Takk for turen Martha og Ask :-)

Den mørkeste dagen i året.

Vintersolverv-årets korteste og mørkeste dag... Og den ble mørk på mer enn en måte. Fikk resultatene på røntgenbildene av Felix sine albuer, det gav ikke godt nytt. AD C/C  :-(
"Svak grad av albueleddsartrose.
Lidelsen angår begge albueledd."
Da jeg fikk tørket tårene så ringte jeg veterinæren og jeg skal innom der etter jul slik at vi sammen kan se på bildene. Jeg trenger også en samtale for å få avklart hva dette innebærer for Felix, for oss og for hans fremtid som en blivende redningshund.
Jeg klarer ikke la være å tenke på hva og om jeg kunne gjort noe annerledes og de tankene skaper skyldfølesle og sorg for den fineste lille vennen min. Jeg tror ikke han har vondt og han halter ikke, og med treningsråd og veiledning så skal han få lov til å gjøre det han elsker så lenge han kan. Men jeg hadde tenkt at vi skulle være lenge sammen så det er mulig vi må inngå noen kompromier slik at leddene hans ikke blir veldig mye værre,veldig fort, han skal ha et godt liv og han skal få gjøre det han elsker mest her i verden, nemlig å springe i skogen å finne folk.