November

Jeg har mistet litt piffen og gleden over å skrive. Derfor blir det bare 1 innlegg i November. Det mangler ikke på hendelser og ting å skrive om, men etter å ha skrevet i bloggen i 9 mnd, og hatt over 5500 besøk så ser jeg at det bare er litt i underkant av 170 kommentarer, og endel av de kommentarene er skrevet av megselv. Det føles derfor litt meningsløst, og lite inspirerende å legge ut så mye. Nå setter jeg umåtelig stor pris på de som trofast legger igjen kommentarer, fortsett med det er dere snille :-) og det hadde vært morro om enda flere av de som leser bloggen hadde lagt igjen noen ord. Vi har jevnlig besøk fra Tyskland, fra USA, Storbritania, Russland, Finnland, Ukraina, Østerrike og Spania. Hvem er dere? :-)
De av dere som kommenterer har jeg jo også som venner på FB og noen av dere ser og møter vi jevnlig. Kanskje det holder med oppdateringene på FB og IRL møter?..
Eller jeg kan gjøre som Mona, låse bloggen og bare la spesiellt inviterte se hva vi styrer med? Hvorfor skal jeg dele med hele verden når verden ikke gir noe tilbake??
Imens jeg tenker over dette så kan jeg jo fullføre dagens blogginnlegg.

Hva har hendt med Felix og meg i November?
Vi har trent med NRH, og jeg oppdaget her tidlig i November at Felix slurvet i sporgåengen sin. Vi fikk ett bra spor med 5 gjenstander og flere vinkler og unge herr Felix gidda ikke gå spor i det heletatt. Han rotet rundt, virret med nesen høyt og fant 4 av 5 gjenstander på overvær :-( DET var en vekker for meg. Vi har jo i høst gjort mange overværssøk og runderinger,og dette er noe både Felix og jeg synes er kjempemorro. Felix elsker jo å springe og det er jo SÅ kult å finne mennesker i skogen.
Etter denne episoden har vi gjort ett par søk i bygg, men ellers bare gått spor. Jeg ble så skremt av at han ikke hadde nesen ned at jeg tenkte "her må noe gjøres!!" Jeg søkte råd hos en av instruktørene i NRH og hun mente at jeg ikke burde gjøre både søk og spor samtidig på en så ung og urutinert hund. Hun mente at jeg en stund fremover bare skulle trene spor, for å få sporinteressen mer befestet. Felix og jeg har defor bare gått spor etterpå. Vi begynte med godisspor bare for å få nesen hans ned. To slike spor rett etter hverandre og med vinkler. Same dag, Spor 3: godis og gjenstander og spor 4: Ingen godis, bare gjenstander og vinkler. Og for en utvikling :-) Han gikk spor 3 og 4 kjempebra. Finner alle gjenstandene og har nesen fint nede i sporkjernen.
Etter denne økten har vi hatt noen variable resultater :-) Han forvirres av kryssende spor, og synes spor på asfalt/ is er vanskelig. Men i tilfeller der vi har lagt 3 spor og han har fått gått de like etterhverandre så har vi på det siste sporet sett en klar forbedring i forhold til spor 1. Virker som om han må gå seg litt varm :-) Det han er flink til uansett hvordan han ellers går sporet er å finne gjenstandene :-) <3
Noe annet vi har jobbet med i november er apporten eller mer riktig, avlevering av apporten. Han har jo aldri vært vanskelig å få til å springe ut for å hente apporten, men han har helt til nå sluppet gjenstanden før han har kommet helt tilbake til meg. Etter litt hjelp og "privattime" sammen med ei av treningsvennene våre i NRH så ser det nå ut for at også denne biten kan falle på plass. Tusen takk Stine for gode råd, engasjement og hjelp ;-)

For 14 dager siden ble Felix bitt av en annen hund på trening. Felix var i bånd og vi kom ut av et bygg hvor vi hadde trent alene på apportering. Da vi kom ut og hadde gått to skritt fra trappen kommer det ut fra mørket en Schæfer, han kommer som en kanonkule, i full fart bjeffende og fyker rett på Felix. Jeg rekker ikke gjøre så mye annet enn å slippe båndet. Jeg ser ikke så mye i mørket, men Felix hyler så jeg forstår fort at han blir bitt. Og selv om det er mørkt så er det litt lys fra bygget bak oss og dette er nok lys til at jeg innimellom klarer å skimte hundene. Jeg kaster meg etter schæferen flere ganger men han glipper ut av hendene mine. I bakgrunnen roper eieren desperat på hunden sin og det tar noen sekunder før han kommer bort der angrepet skjer. Han gjør som meg, forsøker å få tak i schæferen og etter noen forsøk så klarer han å få så godt tak på hunden at han får kontroll på situasjonen. Felix som merker at han er løs fra den sinte hannhunden springer avgårde og mot en av de andre treningskameratene våre. Men han snur og kommer tilbake til meg med engang jeg roper på han. Han er redd og jeg er redd, jeg er redd han er alvorlig skadet og jeg er sinna. Jeg er rasende over at dette skjer. Vi får Felix inn i lyset for å se om vi finner ut av hvor han er skadet. Han er ikke særlig villig til å la oss undersøke han, men vi kan konstatere at det ikke er noen store ytre blødninger, vi stryker gjennom pelsen og får heller ikke blod på hendene. Vi forstår imidlertid at han er blitt bitt for han slikker seg bak. Men der han slikker seg finner vi ingenting. Siden han heller ikke halter så antar vi at den fysiske skaden ikke er så stor. Og jeg bestemmer meg for å fullføre treningen som planlagt. Men først roet vi ned, Felix og jeg hilste (aller nådigst, og jeg ikke så fryktelig høflig) på eieren av schæferen. Vi hadde ikke trent med han tidligere så det var ikke noe bra førstemøte. Felix ville først ikke bort til denne mannen som hadde brølt ute og som sikkert luktet som den hunden som hadde angrepet han. Det måtte flere pølsebiter til før han ble godtatt som "ufarlig".
Denne hendelsen skjedde før jeg fikk rådet om bare å gå spor en periode så vi gjorde overværssøk ute og mørkesøk innendørs. Heldigvis så merket vi ingenting på Felix at noe hadde skjedd. Han sprang villig ut i det mørke terrenget.
Eieren av schæferen brøt reglene vi har om å ha hundene i bånd mellom treningsfeltet og bilene. Og om vi trenger å lufte hundene så skal de være i bånd nettopp for å unngå slike episoder. Lederen for gruppa har i ettertid snakket med meg og fått min versjon og skulle også snakke med eieren til hunden som angrep. Generellt er det kommet en påminnelse om at alle skal ha hundene sine i bånd når de ikke er på treningsfeltet. Om det skjer noe mer med denne hunden/ ekvipasjen vet jeg ikke.
Da vi kom hjem etter treningen, tok jeg på meg pannelampen og gikk ordentlig over Felix for å finne skadene. Jeg fant en hudavskrapning og to huller i huden etter hjørnetenner på ene hoften hans samt ettpar smårifter over nakken. :-( Dagen etterpå bar det derfor til dyrlegen for å sjekke ut skadene.
Vi fant heldigvis ikke mer enn det jeg allerede hadde funnet, men "punkteringene" i huden og hematomene under gjorde at han ble satt på antibiotika, i tillegg fikk vi resept på smertestillende/betennelsesdempende medisiner som han skulle ta nesten like lenge som antibiotikaen.


Bildet er tatt etter dyrlegebesøket. Bittene er barbert og ser større ut enn de egentlig er.

I dagene etterpå opplevde jeg at Felix gjorde utfall mot andre hunder. Han bjeffet, snerret og rygghårene stod når vi møtte andre. Og jeg ble virkelig redd for at dette kom til å bli et problem. Siden han reagerte slik han gjorde når vi passerte andre hunder ute på tur tenkte jeg at vi skulle ta det med ro i firhold til leking og fysiske møter med andre hunder. Jeg tenkte at sårene kunne gro litt først. To dager etter hendelsen møtte vi på Genzo og siden det var speilblankt ute så klarer ikke Carina å holde Genzo tilbake når han ble hoppende glad for å se en av sine beste kompiser. Jeg tenkte "ok, ikke som jeg hadde tenkt, men det går sikkert bra. De er jo vant til hverandre. Jeg ga derfor Felix slakk line så han kunne hilse på Genzo....Men Felix stivnet, og da knurret Genzo...og så var de igang med litt knuffing. De bet ikke hverandre, men vi tok de ut av situasjonen for at den ikke skulle utarte seg.
I ettertid har det gradevis gått bedre og vi har vært på fellestreninger men holdt oss i ytterkanten av gruppa. Etterhvert har vi minsket avstanden mellom oss og resten av gruppa og sist torsdag tenkte vi at Felix skulle få hilse på en av de andre hundene. En stabil og snill schæfertispe ble plukket ut og Felix hadde veldig lyst bort til henne for å leke. Rompa gikk og han inviterte til lek flere ganger, men han turde ikke gå helt bort til henne. Vi presset han ikke mer på dette, men skal forsøke igjen senere. Etterpå på samme trening hadde vi lineføring og da laget vi til situasjoner hvor Felix og jeg fikk andre ekvipasjer ganske nært oss. Og det gikk strålende. Felix hadde ingen utfall mot disse men gikk fint på min venstre side og med full kontakt med meg. Jeg plasserte han også i sitt, hvorpå ettpar ekvipasjer sirklet rundt oss, og gradevis kom nærmere. Felix satt i ro, lille flinkingen.
I dag da vi var på tur møtte vi en liten Koikerdame på 9 mnd som han fikk hilse på og det gikk helt fint :-) Han hadde sååå lyst å leke, men siden vi stod midt på en traffikert vei så kunne vi ikke slippe de løs. Jeg tenker at han nå er klar til å møte og leke/springe med andre hunder igjen. Så jeg skal snakke med de som har sagt seg villige til å møte oss og som har stabile rolige hunder med godt kroppssråk og avtale ett eller flere møter.



Siden den unge herren ikke klarte å la vær å "pille" på sårskorpene så fikk han denne på seg. Uttrykket da han fikk den på er ubetalelig. Og han har vel aldri vært så rolig.

Vi har som sagt deltatt på treninger på tross av bittskaden både lydighetstreninger, Rally treninger og en uoffisiell Rallylydighetskonkuranse og sportreninger. Skaden har ikke hemmet han fysisk.

Da vi deltok i Rallykonkurransen ba jeg om at de andre hundene ikke skulle være ved banen, og det var greit for alle sammen.
hehe... på tross av de manglende forstyrrelsene som andre hunder utgjør så disket vi..
Ikke uventet siden vi ikke har fått trent så mye i denne grenen, og jeg hadde meldt oss på og tenkt at jeg skulle ta det som trening. Forsøkte første del av banen uten godbiter, men det gikk ikke, unge Felix jobber ikke uten lønn og iallefall ikke når han merker at matmor er litt nervøs...for det var jeg, selv om jeg hadde tenkt at jeg skulle ta det som en treningsøkt så var jeg skitnervøs...
Vel, etter halvgått bane med så mange feil at vi antagelig hadde disket uansett så kapitulerte jeg og fisket opp godbitene... Og da kunne vi gå resten av banen nesten feilfritt:-/  ..Jaja, vi får trene mer, jobbe vekk godisavhengigheten og komme sterkere tilbake etter jul   :-) trening trening trening :-)

 

Trening i regnvær.

Vi har i dag vært på trening sammen med 4 andre ekvipasjer i NRH. Vi møttes kl 10 i morges og holdt på til nesten 16. I øsende pøsende regn :-) Heldigvis har jeg gode klær, så jeg ble bare våt fordi jeg trødde i bekker som var så dype at de gikk over skoskaftet, og fordi jeg ble varm og klam av springingen når vi runderte. Både jobben som hundefører og det å være figurant kjennes når en skal springe i myrete motbakker... Men akk så deilig etterpå:-) Det er jo også morro underveis, når en ser at hundene løser de oppgavene en gir de.
Felix og jeg gikk både spor i dag og runderte. Han er litt artig den unge mannen:-) Han er kjempeivrig i runderingen på å springe ut, men han glemmer å bruke nesen, og det vises veldig godt der han hadde medvind. Der brukte han minnesbildet, dvs erfaringen fra den forrige utsendelsen. Han ville hele tiden springe dit han husket å ha funnet noen før. Og det på tross av at vi på denne siden av runderingsløypen lot han få både visuellpåvirkning og lydpåvirkning :-) På den andre siden av midtlinjen fikk han jo motvind og selv om han satte avgårde også her i retning mot forrige funn så fikk han underveis ferten av figuranten i nesen og endret av den grunn retningen. Her fant han figuranten alle gangene uten lyd eller synspåvirkning :-) ..hehe.. han er så ivrig til å begynne med at han brenner av kruttet ganske fort. Og det er ikke bare en bakdel, det gjør han mye roligere på midtlinjen. På de første utsendingene er det bare såvidt jeg klarer å holde han igjen og jeg må virkelig jobbe hardt for å få han til å komme "på plass". Med tiden lærer han forhåpentligvis å ta det litt mer med ro...jeg håper på det iallefall :-)
Sporet vi fikk var gått av en av de andre. 3 gjenstander i sporet + gjenstand som sporslutt. Og han går sporet som han pleier. Han er litt "av" og litt "på". Han finner 2 av gjenstandene og sporslutten, og det siste stykket går han veldig bra. Nesen fint nede ...Og da blir jeg sååå glad :-)) Gjenstanden han går over, går han faktisk rett over, han går ikke på siden eller noe men skritter fint rett over den... Underveis i sporet ser vi en delevis nedfallen liten trehytte som Felix synes er litt skummel, men siden dette skumle er 20-30 meter unna så får jeg han inn på sporet igjen og når vi så passerer denne "hytten" så sjekker han den fort ut, og fortsetter så i sporet uten noe påvirkning fra meg.. Flinke gutten :-)
Da de andre hadde feltsøk så stod jeg og Felix og tittet på, bra trening for hundene som jobbet i feltet og bra "sitte stille/være i ro" trening for Felix... hehe der er han jo også veldig morro, han tilbyr sitt, på plass, PÅ PLASS(og da mener jeg klin inntil foten til matmor og ser du ikke hva jeg gjør matmor? på plass) og dekk i ulike vinkler i håp om belønning.. Jeg smelter jo for dette og det vanker innimellom godbiter for de beste "tilbudene" :-)

Nå ligger minsten og sover, han har faktisk hvilt i hele ettermiddag. Bare vært ute ettpar småturer for de "nødvendige ærender". Det tar tydeligvis på med springing i myr også for de med 4 føtter :-)

Beauceron møter Beauceron

Lørdag møtte vi endelig Nikki, Beaucerontispen som er på besøk i Tromsø. Jeg har vært kjempespent på dette møtet. For ville Felix leke annerledes med henne enn han gjør med de andre hundene vi kjenner? Og svaret mitt etter møtet er: nja...
Han leker riktignok på en annen måte med både Ask og Genzo, men er det fordi de er hannhunder og i samme alder? Eller er det forskjeller, rasene imellom på hvordan de leker?
Nikki er jo voksen og Felix er sikkert en dritunge i øynene hennes :-) likevel tok hun seg tid til å "leke". Til å begynne med var hun litt reservert, og satte han på plass. Ertstikka mi gav seg derimot ikke og til slutt vekslet de på hvem som sprang først og hvem som sprang sist. Ingen biting, bare invitter til lek, og springing. Felix er helt klart den som følger, alt det Nikki gjorde skulle han også gjøre :-)
Oddgeir eieren til Nikki sier at Felix er den første Beauceronen Nikki treffer etter at hun kom til han. Og Nikki er jo også den første Beauceronen Felix har truffet etter at han forlot Silogården. Og selv om jeg ikke er sikker på at det er fordi de er av samme rase at de leker så pent, så er det veldig morro å se han sammen med en av sine egne :-) Nikki skal være i byen en stund til og jeg håper vi får til å treffe henne flere ganger. For dette syntes både Felix og jeg var kjempeskøy :-)
Jeg forstår ikke helt hva jeg gjør med bildene jeg tar om dagen... de er håpløst elendige... men her er noen bilder fra møte mellom Felix og Nikki( som har stamtavlenavnet : Jakira's Paulette)  :-)

Nikki først og Felix etter... :-)

Pust i bakken :-)

Vi flytter oss ned på fotballbanen, og her "løsner" det for de og de blir mer på samme bølgelengde :-)

-Nikki -
Jeg tenkte jo ikke på å ta nærbilder av henne :-/ Heldigvis har Oddgeir latt meg få bruke et av hans bilder.

Ellers så har vi trent med NRH x 2 denne uka og i tillegg lagt noen spor på "egenhånd".
Den ene treningen med NRH var spor/søkstrening og da valgte jeg å gjøre søk i bygg. Sportreningen foretrekker jeg å gjøre i dagslys nå, jeg opplever nemlig at den unge herren "slurver" litt i sporet og han sporet lett av om det finnes feks rypeskit eller reinsdyrskit i nærheten... :-/
Vel, for å gjøre et forsøk på å få nesen NED i sporet så har vi denne uken gått noen ikke alt for lange grusspor. Dvs 100 meters spor. Med en gjenstand i sporet og sluttgjenstand. Han "roter litt i starten, må liksom gå seg litt "varm". Men etter noen "påsett" så løser han oppgavene bra. Han finner gjenstandene i sporet og finner sluttene. Sist vi trente med NRH fikk Felix en lekegris av en av våre treningskamerater. Denne grisen har vært en HIT!  Han elsker den:-) Og siden han ble så glad i denne leken så tenkte jeg at det ville være bra å ha en til.. Jeg gikk derfor til anskaffelse av en ny sist mandag. Veldig fornøyd med meg selv og innkjøpet av den nye leke, dro vi for å legge/gå spor. To spor ble lagt, hvert med en gris i slutten. Og som sagt så roter han litt i starten men tar seg fort inn og de siste 50 metrene i begge sporene så går han med nesen nesten limt til bakken... Flinking :-)... Han finner sluttene = grisene , og leker litt med de.. i det  siste sporet ligger den nye grisen, han leker litt med denne som han gjorde med den forrige, så plutselig stikker han litt unna meg. Planter begge forlabbene oppå grisen, tar tak med tennene i grisens ene forlabb og rykker til....

En veldig død gris, og selv med mine kirurgiske sutureringskunnskaper så klarer jeg ikke berge denne ... RIP grisen

Bildet taler vel for seg selv, denne grisen er det ikke håp for...

Fredag hadde jeg fri og sammen med Halvar så dro vi til Finnvikdalen for å gå spor og gjøre et overværssøk. Kjempekjekt å få noen andre til å tråkke sporet som skal gåes.. det er jo liksom ikke meg Felix skal finne når han engang blir redningshund og det er derfor viktig at han lærer seg at det er menneskefert generellt og ikke matmors fert han skal gå etter.
Halvar tråkket sporet, la ut 2 gjenstander i sporet + en sluttgjenstand. Jeg hadde også utsyrt han med GPS'en for at vi etterpå skulle kunne se hvor mye utenfor sporet Felix gikk.
Mens vi ventet på at sporet slulle få lagt seg litt tok Halvar og jeg litt kaffe og mat. Koselig :-)
Halvar har et lite kamera festet til stropper slik at du kan ha det på hodet. Jeg fikk bruke dette kameraet i dag for at jeg etterpå skal kunne studere Felix i sporgåingen. Jeg klarer ikke alltid å se når han går av sporet. Noen ganger er det veldig lett å se, mens andre ganger kjempevanskelig. Med videofilmen håper jeg å avsløre kroppssråket hans slik at han ikke skal klare å lure meg helt på avveie når vi går spor som andre har lagt ut...

Når vi skal gå sporet starter vi slik vi pleier ;-/ Jeg tar Felix ut av bilen og da starter han med hopping og litt biting etter meg. Stressnivået til Felix i disse situasjonene er rellativt høyt så jeg må finne på noe her slik at vi får en slutt på dette...
Men, vi kommer oss til sporstart uten å bli uvenner, jeg setter på han sporlina, gjør den vanlige startprosedyren og så er vi igang.
Bak oss går Halvar med GPSen.
Sporgåinga vår i dag er ikke helt ok. Han "roter" litt og må ha flere påsett før han virkelig tar sporet. Og som vanlig klarer ikke jeg alltid å se når han er av... Men, han finner sporgjenstandene og slutten. Og han går tidvis veldig bra.
Slutten er på en litt åpen plass så vi feirer sporgåingen med litt lek og morro før vi går tilbake til bilen hvor Halvar blir utstyrt med en liggeunderlag og en kaffekopp. Hvorpå han får beskjed om å gå å legge seg på en anvist plass i skogen. Planen nå er nemlig et overværssøk.
Med figuranten på plass så er det bare for oss å sette igang. Overværssøket går forsåvidt greit men han er ikke flink nok i alle situasjoner til å bruke nesen sin. Og jeg tror at funnet av Halvar ikke utelukkende var basert på overværet... Men, dette er jo læring for meg også så neste gang skal jeg plassere figuranten annerledes.

Etter sporgåing er det lek med favorittgrisen ....hehe eller mer riktig: Den eneste grisen...

Fornøyd matmor :-)

...her jobbes det med å få til en avlevering... det er ikke enkelt..Felix sier: "Grisen er min, min ,min!"

..."hmm, har du pølser? tenke,tenke..pølser, grisen,pølser,grisen.....

...og han tenker så mye på pølsene at jeg får tak i grisen :-) avlever den til meg vil han ikke gjøre... vi sliter nemlig med det, avleveringen. Felix kan godt hente både griser, baller og konger, men "avleveringen" skjer minst 1 meter fra meg... :-/

..hva skjer? Hvor er grisen?..

...pølsebiter da? Please... Jeg sitter jo, og jeg har vært litt flink ;-)

...vær så snill!! jeg kan sitte forran deg også.. og se på deg om du vil..

...sukk... sier Felix, d var ikke måte på hvor mye jobbing som skulle til for noen skarve pølsebiter...

Felix 10 mnd

For de som måtte lure på om jeg virkelig mente det jeg skrev i bloggen min før helga om å selge/bytte bort Felix...
Det kommer ALDRI til å skje!
En bytter/ selger ikke "barna" sine selv om en innimellom ønsker de dit pepperen gror.  Og vi kommer fortsatt til å forsøke å få til en tilværelse der både han og jeg ser mening og glede over å være til  og være sammen ;-))
Lørdag var den vesle krabaten 10 mnd.  Utrolig å tenke på at han har vært hos meg i 8 mnd allerede. Tiden går fort! Dagen ble som dere har sett feiret med Rallylydighetskurs på dagen og hvile og grisehale til Felix på kvelden.

I dag har vi vært innom dyreklinikken for veiing. Jeg har gått rundt og trodd at han måtte være ca 34 kg nå ut fra de siste veiingene. Men, så mye har han ikke lagt på seg den siste mnd. Vi hadde problemer med å få han til å sitte i ro på vekten så en helt nøyaktig måling ble det ikke i dag. Men han veier ett sted mellom 32 og 33 kg. Han har med andre ord ikke lagt på seg 1 kg engang! Han er ikke mager, og ribbene synes ikke, jeg kan kjenne de men de vises ikke...han får med andre ord nok mat.

Likte ikke at han var så urolig da han skulle veies, mulig han likevel ble preget av forsøkene på å ta blodprøver og sederingen han fikk sist vi var innom...Jeg får dra innom noen ganger bare for veiing og besøk og se om "uroligheten"  gir seg. Han hadde ingen vegring mot å gå inn på selve klinikken, han var like ivrig som han alltid pleier men han ville bare ikke sitte på vekta ..

Selv om jeg er i dårlig form så må jo Felix ut på tur, og på siste turen vår i går så møtte vi flere hunder som det gikk greit å passere. Jeg måtte riktignok bruke både supergodbiter og være kjempekul for å få han forbi, men vi fikk det til!! . ...Innimellom føler jeg meg virkelig manisk depressiv, det er ikke langt mellom euforisk lykke og bunnløs fortvilelse... :-)

Rally lydighet

Denne helgen, dvs deler av helgen, har vi vært på Rally lydighetskurs. Det ble bare kurs fredag og lørdag, vi skulle vært i dag også men jeg våknet opp med tett nese, vonde bihuler, hodepine, sår hals og kløe i mellomøret/øretrompeten. Det ble derfor ikke kurs i dag men heller en dag i sengen.
Litt surt å bli i dårlig form når en skulle ha vært på kurs, men jeg har ikke lyst å bli sengeliggende eller mer snørrete utover uka så da var det bare å ta signalene fra kroppen og holde seg i ro.
MEN, det vi fikk med oss av kurset var kjempemorro. ALT vi prøver oss på er jo morro og det er bare så synd at vi ikke kan trene på alt. Uken har ikke mange nok dager! hmpf... Men, om vi får til en treningsgruppe i Rally lydighet så blir jeg nok å forsøke å få tid til dette. Lydighetsøvelser,noen agility og freestyle øvelser i en bane hvor en går på tid er virkelig helt etter min smak :-)
Under er noen bilder fra lørdagens treningsøkt. Etter litt øvelse på de ulike momentene så satte vi opp en bane som vi fikk gå 3 ganger hver. Felix og jeg gjorde det ikke så aller verst :-) MEN, jeg er spent på hvordan det vil gå når jeg skal gå uten godbiter.... jobber for tiden med å få venstrehånden min ned. På lørdagens trening var den igjen på "plass" oppe på magen/brystkassen/ i godislommen :-/
Kvaliteten på bildene er elendige... feile innstillinger på kameraet er grunnen...

På startstreken :-)



her går vi 360 grader mot venstre og fortsetter fremover etter øvelsen til den neste som er...



Sitt forran deretter inn på plass(sitt) fra venstre side.

..vi fortsetter til neste som er: stopp, sitt,ett steg til høyre(90 grader) og sitt...

...stopp,sitt,dekk, sitt...

her har vi gått en 270 graders sving mot venstre...

..deretter er det sitt i front og tilbake rundt fra høyre til min venstre side..

...deretter fremover...

..til stopp, sitt og bli, mens jeg ....

...går rundt og Felix skal sitte i ro...

...flink gutt som sitter til han får neste beskjed :-)

.. her er vi ved : stopp, sitt, vri mot høyre,sitt..

...dobbel 8..

fra dobbel 8 og inn i en 270 graders sving mot venstre og deretter frem til...

stopp, sitt, ett steg frem,sitt,to steg frem,sitt...

..tre steg frem,sitt. Deretter frem til...

en 180graders sving mot høyre og etterpå en 270 graders sving mot høyre...

..for deretter å springe i MÅL :-)

Ny runde...

på vei inn i en 360 graders sving mot høyre...

gjennom dobbel 8

Springe i mål :-)

Rally lydighet er GØY :-)

Jeg ser at jeg har litt å jobbe med når det kommer til hvordan Felix går og setter seg..Pirkearbeidet blir å få han til å sette seg og gå rett, at ikke rumpen kommer ut, slik jeg ser den gjør på noen av bildene...

Bytte hund? Hund selges ,billig?

"Stor, sterk, litt vill ,men glad, ikke alt for lydig 10 mnd gammel hund, med snille øyne byttes i tilsvarende snill, vennlig og LYDIG voksen hund av samme rase...Evt selges .. billig...

Lurer på om jeg skal sette inn en slik liten annonse ett eller annet sted?

Felix går veldig pent i bånd stort sett det meste av tiden når vi er ute på tur. Om han drar stopper jeg bare opp og han begynner å forstå at det gjelder å ikke ha drag i linen.
MEN, når vi møter folk og andre hunder er han ikke like flink. Om jeg har supergodbiter går det greit å passere mennesker om de går, springer eller sykler. Andre hunder derimot de skal ikke passeres etter Felix's hode. De SKAL hilses på!
Om jeg da er ørlite seint ute med å rote frem supergodbitene så bruker han alle sine krefter og all sin vilje på å forsøke å komme seg bort til den andre hunden.... Og i dag gikk det "galt".. Jeg forsøkte å holde igjen, sklei på grus og havnet rett i asfalten med knærne først. AU!!! Jeg traff jo selvsagt litt av den grusen jeg sklei på og resultatet ble oppskrubbet kne og hull i buksene.

hehe... operasjonssykepleieren som ikke har førstehjelpsutstyret i orden. Dvs har førstehjelpspute i bilen, og i tursekken men fryktelig lite til å fikse sår med inne i huset.... Men et lite Hello Kitty plaster fantes,så det ble satt på. (en "angrende"?? synder undersøker hva som har skjedd med matmor)

under plasteret ser det i ettermiddag slik ut. Sårt og ømt, men jeg dør nok ikke av det...

Felix oppnådde ikke det han hadde i tankene selv om han klarte å få meg i bakken, og han skvatt nok litt da jeg smalt knærne i asfalten og skrek som en bryggesjauer. I forbannelse, frustrasjon og smerte...og muligens såret stolthet...