Felix og jeg har denne helgen vært i Målselv på treningssamling med NRH. Vi har bodd hos mine foreldre som bor 15 minutters kjøring fra samlingspunktet.
Og FOR en helg vi har hatt. Det har vært en lærerrik, utfordrende,spennende og morro.
Det har vært en eneste lang opptur. Jeg gikk hjem lørdag med et kjempestort glis, og gliset var ikke mindre da jeg gikk hjem søndag. Hadde jeg ikke hatt ører så hadde gliset gått helt rundt... :-)
Fredag møttes vi bare for å fordele lagene og få informasjon om oppmøtested og program for lørdagen. Instruktøren vår ble en av instruktørene fra Tromsø, og selv om det kan være positivt å få andre instruktører enn de en har hatt før så opplevdes det godt å få være sammen med noen som kjenner meg og Felix og vet hva vi har jobbet med før.
Lørdag hadde alle ekvipasjene tilbud om å få være med i fly. Flyklubben på Bardufoss stilte med 3 fly. Flyene var 4 seters, en-motorspropellfly. Og jeg som er skitredd for å fly hadde mange runder med meg selv før flyturen. Jeg har tidligere også sagt at INGEN får meg opp i ett sånt lite fly. ALDRI!!
hehe ... og igjen så har jeg blitt minnet om at en aldri skal si aldri!
Dagen startet med strålende vær, sol og vindstille, det var med på å roe nervene mine noe og det lovet godt for flyturen :-)
Det ble mye venting før laget vårt kom oss inn i flyene. Flyplassen utvidet åpningstiden for at alle skulle få fly og det siste laget var ikke ferdig før i 17 tiden. Laget vårt var ferdig i 14.30 tiden.
Ventetiden utnyttet vi til å gå spor og rundering. For oss som ikke har forsøkt rundering enda så gikk vi "tur" med hundene og så lå det en figurant i terrenget. Målet var at hundene skulle få en erfaring med å finne en person ute i skogen og at funnet helst skulle basere seg på overvær. Skogsturen gikk bra, han var litt skeptisk til den mannen som lå stille ute i skogen, men skepsisen varte i nøyaktig 2 sekunder og var iallefall glemt da det viste seg at å finne et menneske i skogen førte til PØLSEFEST!! :-) Og pølser er jo det beste som finnes synes Felix.
Sporet til meg og Felix gikk på grus, og han er like flink på grusspor som han er på skogsspor :-)
Da det endelig ble tid for vårt lag å komme oss til flystripen så var jeg så fokusert på at dette måtte bli en bra opplevelse for Felix at jeg glemte å være redd.
Jeg var veldig spent på hvordan Felix ville takle flyturen og det å måtte ha på munnkurv såpass lenge. Jeg hadde introdusert munnkurven for han 3 dager før og vi hadde bare hatt noen korte treningsøkter med den på før selve flyturen... dvs det ble enda mer "munnkurvtrening" fordi vi fikk enda mer venting da vi kom bort til området hvor vi skulle gå inn i flyene og da hadde jeg allerede tatt på Felix munnkurven. Han forsøkte noen ganger å få den av, men med avledning, litt lydighetstrening, bestemthet fra matmor og masse ros så gikk det bra og han aksepterte til slutt å gå med den.
 |
Vi venter på flyet vårt. Munnkurven gir meg assosiasjoner til "nattsvermeren" og kanibalen Hanibal Lector...hadde det ikke vært for de snille øynene så hadde han kanskje sett fryktinngytende ut?? ;-)) |
Vi var 2 ekvipasjer i hvert fly. En hund i lasterommet bak de bakerste setene, føreren til den bakerste hunden i setet forran sammen med hunden til den føreren som satte seg fremst. Siden jeg var usikker på Felix og hvordan han ville reagere så ba jeg om at han måtte få sitte bak. Jeg hadde ikke lyst at han skulle sitte i setet bak piloten og kanskje få ideer om at han ville fremover. Jeg trodde jeg ville ha bedre kontroll om han satt bakerst. Det gikk greit å få han inn i flyet, og som jeg antok så forsøkte han seg med litt klatring. Han syntes ikke situasjonen var så veldig kul. Og stresset litt. Den andre hunden som var med i flyet, en valp på 5 mnd var helt rolig og sovnet i fanget mitt både på tur ut og på tur hjem.
Den første flyvningen gikk fra Bardufoss til Elvenes i Salangen. På Elvenes hoppet vi ut av flyet og ventet på neste fly. Dette for at hundene skulle få kjenne på det å hoppe inn og ut av flyene. Samt få være med på flere landinger og avganger.
 |
Felix og hans nye venninne en Picard tispe på 5 mnd :-) |
 |
..stresser litt.. |
 |
...og jeg er euforisk over at det går så bra!! :-) |
 |
På Elvenes, vi har akkurat gått ut av denne maskinen og venter på flyet som skal bringe oss tilbake til Bardufoss. |
Turen hjem fra Elvenes var mindre stressende for Felix og han var helt rolig, peste litt men gjorde ingen forsøk på å klatre. Flinke vennen min <3 ;-)
Og jeg, jeg var ikke redd i det hele tatt under flyturen!! Det føltes deilig å kunne nyte utsikten og turen :-))
Vel nede på bakken igjen bar det avgårdet til treningsfeltet vårt hvor vi skulle rundere. På første runde forstod ikke Felix så mye. Han har jo ikke vært med på dette før så jeg måtte gå med han ut. Selv med lyd og synspåvirkning så ville han ikke gå for langt fra meg...hehe egentlig en flink gutt, men i denne øvelsen forventes jo noe annet...
Men, han synes det er kjempemorro å finne folk i skogen for alle har jo masse godbiter!! Å finne folk i skogen betyr FEST, FEST, FEST!! :-)
Det løsnet litt på andre runde, men fortsatt stoppet han opp for å se om jeg kom etter :-)
På slutten av dagen tråkket vi spor som skulle ligge over natten. Ingen godbiter i sporet(de ville nok blitt mat til noen andre) og bare med en gjenstand i sporslutten. Jeg var veldig spent på hvordan Felix ville komme til å løse denne oppgaven. Så gamle spor som dette er vi jo ikke vant til å gå.
15 timer etterpå viser Felix at han kan gå spor. Han putter nesen rett ned i sporet men nøler litt etter noen meter. Instruktøren mente nølingen og kontrolleringen kom av at han ville forsikre seg om at det ikke var noen ferskere spor i nærheten. De sporene vi tidligere har gått har jo bare vært litt over 1 time gammel. Så han fikk en bratt læringskurve :-) MEN, han løste det fint og fant sporslutten. Han overrasket meg veldig der for han plukket opp gjenstanden og var veldig ivrig over det han hadde funnet. Kjempemorro!!
Seinere fikk vi til 2 runder med runderingstrening. OG noe hadde skjedd i løpet av natten, for da han på første runde fikk lydpåvirkning så raste han ut mot figuranten i kjempefart. Ingen venting på matmor nå nei. 6 ganger ut fra midtlinjen for hver omgang og han var like ivrig på å komme seg ut hver gang :-)
Han er kanskje litt vel ivrig for på en av turene ut så sprang han rett inn i et gjerde. Jeg trodde han kom til å knekke nakken men det gikk heldigvis bra. Det kom ikke et eneste lite pip fra han, han spratt bare opp igjen og sprang bort til figuranten som lå ca 20 meter bortenfor der han hadde hatt "nettkjenning". Heldigvis at han fikk løsning på oppgaven så snart etter uhellet. Og det påvirket han ikke noe på de andre utsendingene.
Instruktørens oppsumering for oss: Felix kan helt klart gå spor! Og vi skal begynne å gå eldre spor enn vi har gjort og etterhvert øke på lengden.
Ang runderingen så har han forstått at han skal finne noen ute i skogen, han synes det er kjempemorro(antar at det kommer av pølsefestene:-))
Og ekstra glad ble jeg da instruktøren sier: Du har en bra hund! Han er arbeidsvillig, liker å springe er glad og ivrig:-)) Godord som varmer et matmorhjerte <3
Er det rart jeg går rundt med et stort glis? ;-))