mandag 12. september 2011

Treningssamling med NRH ( Norske Redningshunder)

Felix og jeg har denne helgen vært i Målselv på treningssamling med NRH. Vi har bodd hos mine foreldre som bor 15 minutters kjøring fra samlingspunktet.

Og FOR en helg vi har hatt. Det har vært en lærerrik, utfordrende,spennende og morro.
Det har vært en eneste lang opptur. Jeg gikk hjem lørdag med et kjempestort glis, og gliset var ikke mindre da jeg gikk hjem søndag. Hadde jeg ikke hatt ører så hadde gliset gått helt rundt... :-)

Fredag møttes vi bare for å fordele lagene og få informasjon om oppmøtested og program for lørdagen. Instruktøren vår ble en av instruktørene fra Tromsø, og selv om det kan være positivt å få andre instruktører enn de en har hatt før så opplevdes det godt å få være sammen med noen som kjenner meg og Felix og vet hva vi har jobbet med før.

Lørdag hadde alle ekvipasjene tilbud om å få være med i fly. Flyklubben på Bardufoss stilte med 3 fly. Flyene var 4 seters, en-motorspropellfly. Og jeg som er skitredd for å fly hadde mange runder med meg selv før flyturen. Jeg har tidligere også sagt at INGEN får meg opp i ett sånt lite fly. ALDRI!!
hehe ... og igjen så har jeg blitt minnet om at en aldri skal si aldri!
Dagen startet med strålende vær, sol og vindstille, det var med på å roe nervene mine noe og det lovet godt for flyturen :-)
 Det ble mye venting før laget vårt kom oss inn i flyene. Flyplassen utvidet åpningstiden for at alle skulle få fly og det siste laget var ikke ferdig før i 17 tiden. Laget vårt var ferdig i 14.30 tiden.
Ventetiden utnyttet vi til å gå spor og rundering. For oss som ikke har forsøkt rundering enda så gikk vi "tur" med hundene og så lå det en figurant i terrenget. Målet var at hundene skulle få en erfaring med å finne en person ute i skogen og at funnet helst skulle basere seg på overvær. Skogsturen gikk bra, han var litt skeptisk til den mannen som lå stille ute i skogen, men skepsisen varte i nøyaktig 2 sekunder og var iallefall glemt da det viste seg at å finne et menneske i skogen førte til PØLSEFEST!! :-) Og pølser er jo det beste som finnes synes Felix.
Sporet til meg og Felix gikk på grus, og han er like flink på grusspor som han er på skogsspor :-)
Da det endelig ble tid for vårt lag å komme oss til flystripen så var jeg så fokusert på at dette måtte bli en bra opplevelse for Felix at jeg glemte å være redd.
Jeg var veldig spent på hvordan Felix ville takle flyturen og det å måtte ha på munnkurv såpass lenge. Jeg hadde introdusert munnkurven for han 3 dager før og vi hadde bare hatt noen korte treningsøkter med den på før selve flyturen... dvs det ble enda mer "munnkurvtrening" fordi vi fikk enda mer venting da vi kom bort til området hvor vi skulle gå inn i flyene og da hadde jeg allerede tatt på Felix munnkurven. Han forsøkte noen ganger å få den av, men med avledning, litt lydighetstrening, bestemthet fra matmor og masse ros så gikk det bra og han aksepterte til slutt å gå med den.


Vi venter på flyet vårt. Munnkurven gir meg assosiasjoner til "nattsvermeren" og kanibalen Hanibal Lector...hadde det ikke vært for de snille øynene så hadde han kanskje sett fryktinngytende ut?? ;-))

Vi var 2 ekvipasjer i hvert fly. En hund i lasterommet bak de bakerste setene, føreren til den bakerste hunden i setet forran sammen med hunden til den føreren som satte seg fremst. Siden jeg var usikker på Felix og hvordan han ville reagere så ba jeg om at han måtte få sitte bak. Jeg hadde ikke lyst at han skulle sitte i setet bak piloten og kanskje få ideer om at han ville fremover. Jeg trodde jeg ville ha bedre kontroll om han satt bakerst. Det gikk greit å få han inn i flyet, og som jeg antok så forsøkte han seg med litt klatring. Han syntes ikke situasjonen var så veldig kul. Og stresset litt. Den andre hunden som var med i flyet, en valp på 5 mnd var helt rolig og sovnet i fanget mitt både på tur ut og på tur hjem.
Den første flyvningen gikk fra Bardufoss til Elvenes i Salangen. På Elvenes hoppet vi ut av flyet og ventet på neste fly. Dette for at hundene skulle få kjenne på det å hoppe inn og ut av flyene. Samt få være med på flere landinger og avganger.


Felix og hans nye venninne en Picard tispe på 5 mnd :-)

..stresser litt..

...og jeg er euforisk over at det går så bra!! :-)


På Elvenes, vi har akkurat gått ut av denne maskinen og venter på flyet som skal bringe oss tilbake til Bardufoss.
 Turen hjem fra Elvenes var mindre stressende for Felix og han var helt rolig, peste litt men gjorde ingen forsøk på å klatre. Flinke vennen min <3 ;-)
Og jeg, jeg var ikke redd i det hele tatt under flyturen!!  Det føltes deilig å kunne nyte utsikten og turen :-))
Vel nede på bakken igjen bar det avgårdet til treningsfeltet vårt hvor vi skulle rundere. På første runde forstod ikke Felix så mye. Han har jo ikke vært med på dette før så jeg måtte gå med han ut. Selv med lyd og synspåvirkning så ville han ikke gå for langt fra meg...hehe egentlig en flink gutt, men i denne øvelsen forventes jo noe annet...
Men, han synes det er kjempemorro å finne folk i skogen for alle har jo masse godbiter!! Å finne folk i skogen betyr FEST, FEST, FEST!! :-)
Det løsnet litt på andre runde, men fortsatt stoppet han opp for å se om jeg kom etter :-)
På slutten av dagen tråkket vi spor som skulle ligge over natten. Ingen godbiter i sporet(de ville nok blitt mat til noen andre) og bare med en gjenstand i sporslutten. Jeg var veldig spent på hvordan Felix ville komme til å løse denne oppgaven. Så gamle spor som dette er vi jo ikke vant til å gå.
15 timer etterpå viser Felix at han kan gå spor. Han putter nesen rett ned i sporet men nøler litt etter noen meter. Instruktøren mente nølingen og kontrolleringen kom av at han ville forsikre seg om at det ikke var noen ferskere spor  i nærheten. De sporene vi tidligere har gått har jo bare vært litt over 1 time gammel. Så han fikk en bratt læringskurve :-) MEN, han løste det fint og fant sporslutten. Han overrasket meg veldig der for han plukket opp gjenstanden og var veldig ivrig over det han hadde funnet. Kjempemorro!!
Seinere fikk vi til 2 runder med runderingstrening. OG noe hadde skjedd i løpet av natten, for da han på første runde fikk lydpåvirkning så raste han ut mot figuranten i kjempefart. Ingen venting på matmor nå nei. 6 ganger ut fra midtlinjen for hver omgang og han var like ivrig på å komme seg ut hver gang :-)
Han er kanskje litt vel ivrig for på en av turene ut så sprang han rett inn i et gjerde. Jeg trodde han kom til å knekke nakken men det gikk heldigvis bra. Det kom ikke et eneste lite pip fra han, han spratt bare opp igjen og sprang bort til figuranten som lå ca 20 meter bortenfor der han hadde hatt "nettkjenning". Heldigvis at han fikk løsning på oppgaven så snart etter uhellet. Og det påvirket han ikke noe på de andre utsendingene.

Instruktørens oppsumering for oss: Felix kan helt klart gå spor! Og vi skal begynne å gå eldre spor enn vi har gjort og etterhvert øke på lengden.
Ang runderingen så har han forstått at han skal finne noen ute i skogen, han synes det er kjempemorro(antar at det kommer av pølsefestene:-))
Og ekstra glad ble jeg da instruktøren sier: Du har en bra hund! Han er arbeidsvillig, liker å springe er glad og ivrig:-)) Godord som varmer et matmorhjerte <3

Er det rart jeg går rundt med et stort glis? ;-))

7 kommentarer:

  1. haha, vilken UNDERBAR helg ni har haft och det kändes som om jag var med oxå bara genom att läsa!! Åh så stolt jag blir som Felix uppfödare:) Vilken HUND du har Heidi!! Jag är så imponerad av er båda två!!
    KLART att du ska gå runt med ett brett leende länge!!!

    SvarSlett
  2. Nej, det är verkligen inte konstigt att du går runt med ett stort leende i ansiktet!!! Vilken fantastisk hund Felix är - eller vad fantastisk DU har gjort honom, kanske man ska säga.

    Plötsligt framstår våra upptäcktsfärder och träningar som rena barnleken när Frodos bror får FLYGA FLYGPLAN och sniffa upp spår som legat hela natten!

    Jag läser vartenda ord du skriver och känner mig väldigt inspirerad att göra något liknande själv. Tack, Heidi! Min pappa flyger små flygplan med en klubb här i närheten, men jag har inte vågat följa med honom någon gång.

    Frodo tycker mycket om att spåra och vi tycker att han är duktig, men vi hinner inte ägna oss åt det så ofta. Det är ju helt otroligt att Felix klarade ett spår som legat 15 timmar! Men samtidigt får det mig att förstå vad dessa hundar är kapabla till - om man ger dem chansen.

    Väldigt spännande att läsa om era äventyr och se bilder!

    Får jag bara fråga lite om flygningen? Måste hundarna ha någon slags byxa eller blöja på sig, ifall de skulle råka kissa eller bajsa av rädsla? Skällde Felix i munkorgen eller kan man inte skälla om man har nosen i en sådan? Kan de inte få "lock i öronen" som vi människor av höjdskillnaderna och oväsendet?

    Jag är övertygad om att du håller på att ta fram en av Norges finaste räddningshundar och att vi kommer att få läsa om er i tidningarna om några år, när ni räddar någon stackare som vandrat fel i bergen! Vi är väldigt stolta över er. //Mona med Frodo

    SvarSlett
  3. Ja dere er så flinke ,det må jo bli et fint rednigstim av dere som er så ivrige på trening . Koselig at dere var her imellom øktene, og at Felix adlød meg og innimellom :))) Kan bekrefte at glise gikk fra øre til øre hele helga . klem fra mamma .

    SvarSlett
  4. :-) Felix er helt klart en bra hund. Jeg har ikke gjort så mye annet enn at jeg gir han muligheten. Og jeg koser meg når jeg ser hva vi sammen klarer å få til. Jeg er litt lei meg for at vi ikke er kommet igang tidligere, men en skal ikke gråte over spillt melk så vi får ta det som det er.

    I flyet trenger de ingen bukse/bleie. Men det vil nok lønne seg å sørge for at de har gjort fra seg på forhånd :-)
    Felix bjeffet ikke på turen selv om den munnkurven vi har gir han muligheten til det. Kurven er såpass stor omkring snuten at den gir hunden muligheten til å åpne munnen noe. Forøvrig en fordel om de stresser og må pese slik som Felix gjorde. Om du klikker på ett av bildene så kan du se bildet i større utgave og da ser du at han har munnen åpen.
    Noen bruker snutebånd(munnkurver av stoff som sitter tett rundt snuten, bare med en åpning i front. ) Disse gir ikke hunden mulighet til å åpne munnen. Og gjør det da vanskelig for hunden når han stresser og må pese.
    Jeg antar at hunder er som mennesker og kan få dotter i ørene. Jeg merket ingenting på Felix men ett par andre mente at deres hund hadde fått dotter i ørene. Småfly av denne typen flyr ikke så høyt og vi gjorde ingen bratte landinger eller avganger så det var kanskej medvirkende årsak til at vi ikke merket noe. Vi var oppe i ca 700-800 meter.
    Om du tar med deg Frodo i fly så anbefaler jeg en åpen munnkurv slik at han får masse luft. Han må ha et halsbånd som han ikke kommer ut av og være koblet til line som du holder, slik at han ikke skaper en farlig situasjon i luften. Erfaringer til de hundeførerne som har flydd før er at de fleste hunder forholder seg rolige når motoren settes i gang og flyet tar av. Så de mente at ingen trengte å være redd for at hunden skulle gå berserk.
    Grunnen til at hundene må ha munnkurv er at de ikke skal ha muligheten til å skade noen om det feks er trangt ombord og de blir tråkket på. Eller om det oppstår nødsituasjoner ombord.

    Morro at vi inspirerer dere. Det er aldri for seint å begynne å trene så det er bare du å "hive" deg rundt :-))

    SvarSlett
  5. Jeg må jo også si takk for alle fine ord. Og takk for at dere tror på oss :-) Samtidig så må dere huske på at vi nettopp har startet og vi har leeenge igjen før vi evt vil være klar for en godkjenning... om vi noengang kommer dit. Det er masse arbeid, og krever mye tid og engasjement fra meg. Jeg brenner for dette og har veldig lyst til å få det til, samtidig som jeg forsøker å ha litt bakkekontakt :-) Det tar minimum 2-3 år å utdanne en ettersøkshund... Og så skal jo jeg også godkjennes som fører... :-)
    Uansett hvordan det går så vet jeg at jeg har en flott hund og vi skal kose oss så mye vi kan. Vi skal ha det morro! :-)

    SvarSlett
  6. Finns bara en sak att säga - Jag är imponerad av allt ni hunnit med och klarat!! Ska bli spännande att fortsätta följa era framsteg. Du skriver väldigt medryckande och beskrivande.Lycka till mer er fortsatta träning.

    Karin och Athena

    SvarSlett
  7. Det är så härligt att läsa om allt ni gör Felix och du. Verkligen imponerande! och du ser, Felix får också dig att göra saker, som att flyga små plan ;) Vi delar verkligen din glädje!

    SvarSlett