lørdag 26. februar 2011

Felix og Heidi :-)

Dagene går SÅ fort, i dag er det 1 uke siden jeg og svigerbror hentet Felix. Og hvilken uke :-) Masse morro og glede men også jobbing og litt frustrasjon over hvordan jeg skal få "bukt" med bitingen hans. Jeg vil ikke at vi skal havne i negative spiraler når det gjelder hvordan jeg håndterer utfordringene vi har møtt og kommer til å møte. Jeg vil ikke at han bare skal få høre ordene "nei" "slutt" og "fy" Og jeg vil ikke at han skal få høre at jeg mister tålmodigheten og bruker "sintestemmen". Jeg jobber med meg selv for at reaksjonene mine skal bli til noe positivt for oss begge og vil heller avlede og overse det dårlige og gi ros/ lek når han har gjort noe bra. Og innimellom så føler jeg at jeg lykkes, og andre ganger så føler jeg med sååå misslykket.
HELDIGVIS leser jeg bloggene til andre valpeeiere, blant annet bloggene til noen av Felix sine søsken. Lesingen viser meg at vi jobber med mye av det samme. Og det gjør at min frustrasjon over å ikke ha lyktes med alt ikke blir så stor som den kunne ha blitt. Takk alle sammen for historiene deres de har gjort frustrasjonene mine mindre :-)

Om natten sover Felix på soverommet sammen med meg, han ligger på en hundematte/teppe og når jeg slukker lyset så roer han seg umiddelbart. Han sier i fra når han må ut, så vi er oppe og ute en gang i løpet av natten, og han legger seg igjen uten tull etterpå og sover da til 07-08. Han har vist at han kan ;-)
Et stort hundebur vil nok likevel bli kjøpt inn og vi skal i helgen begynne med tilvenningen på at han skal kunne være alene hjemme. Jeg har ferie nå, men jeg jobber jo til dagelig i full stilling noe som gjør at Felix må venne seg til å være alene hjemme. Og siden han enda har en stor tilbøyelighet til å ville bite og gnage så må han til å begynne med ligge i bur når jeg er borte. Jeg håper og forventer at dette vil være en overgangsfase, Jeg vil at Felix skal kunne være løs i leiligheten også når jeg ikke er hjemme.

I bilen ligger Felix i bur og bortsett fra den første dagen etter vi kom til Tromsø så har vi vært ute og kjørt hver dag. Han går ikke inn i buret uten overtalelser les: godbiter, og han kan pipe litt de første minuttene etter at vi har begynt å kjøre men gir seg før vi har kjørt 200 meter. Han uttrykker ikke missnøyen før bilen settes i bevegelse så det er "greit" å bli puttet i buret og det virker som det er selve kjøringen som er litt ugrei. Men, det er ikke værre enn at han kan ta seg en liten lur selv om kjøreturen kun er på 20 minutter :-)

Miljøtreningen og sosialiseringen av Felix synes jeg går bra. Han har fått hilst på både mennesker og andre hunder denne uken, han har fått vært i byen og jeg variere litt med hvor vi går turer slik at han skal få nye inntrykk. Vi er jo så heldige at vi har fått møte Martha og Ask 2 ganger denne uken og vi har ny avtale med de til uken :-) 
Støvsugeren og hårføneren reagerer han ikke på, han er blitt børstet og fått klippet klørne på begge baklabbene.
Han har hørt scooterlyder og flystøy, begge deler på litt avstand. Neste uke skal jeg nærme meg flyplassen eller/og helibasen på sykehuset slik at han får disse lydene noe næremere.
Vi har vært på besøk og hatt besøk, og folk har ringt på ytterdøren, og han bryr seg ikke noe om ringelyden, men han har forstått at når han hører den lyden så kommer det noen. Og det er jo kjempespennenede og må undersøkes :-) Vi skal derfor i neste uke trene litt på at han fortsatt skal holde seg i ro selv om dørklokken ringer.


Under er bl.a. noen få bilder fra møte med Ask i dag.



Jeg har kjøpt ulldekken for at han ikke skal fryse så mye når vi er ute :-)

Kosestund :-)

4 kommentarer:

  1. Det ser jo ut til å gå bra med dere . Tror nok det er vanlig at valper biter en periode .lykke til videre . Klem fra mamma :)

    SvarSlett
  2. Vad söt han är i sin tröja:) Jätte bra att du är ute med honom så mycket och miljötränar honom!! Det blir mycket NEJ den första tiden..inte så mkt att göra åt...Jag harklar lite hårt när jag ser att Figo är på väg att göra något som han inte får och berömmer honom när han kommer av sig. Det har funkat jätte bra på honom:)

    SvarSlett
  3. Ja, här säger vi nej, nej och NEJ väldigt ofta. Men jag försöker att uppväga det genom att ligga ner bredvid Frodo på mattan på golvet när han vilar, och då kryper han tätt intill mig för att ligga nära. Jag är också överdrivet glad och snäll när han gör något bra, så att han får höra min glada röst också! Jag tror inte han mår dåligt av att vi morrar och ryter åt honom, för vi är väldigt kärleksfulla resten av tiden. Man kan ju inte LÅTA BLI att säga till honom när han beter sig illa! Det blir en hel del "sluta, sa jag!" och jag är trött på att höra mig själv säga det - men hellre NU än när han väger 45 kg :-)
    //Mona med Frodo

    SvarSlett
  4. :-) Enig med deg Mona, men jeg fosøker andre løsninger framfor for mye Nei :-) Jeg avleder masse og knurrer/harker. Og han forstår etterhvert veldig god. Og så roser jeg og leker med han når han hører etter, forstår knurringen min og velger de "rette" biteobjektene :-)
    Jeg sier nei også, det er et ord han må lære, men jeg vil ikke at dagene våre skal bli en endeløs rekke av nei'er:-)

    SvarSlett