Den første lavinetreningen

I dag har vi vært på Lavinetrening, og gud så morro! hehe og litt slitsomt særlig for matmor som er blitt "litt" tung i baken :-) Å bakse i snø opp til lårene i timesvis er ikke bare bare, og jeg hadde først ikke mot til å ta på meg de trugene jeg har kjøpt da jeg var blitt fortalt at det var litt vanskelig å gå med truger... DET ER TULL! :-) Etter å ha kavet i snøen det meste av dagen bestemte jeg meg for å teste ut trugene litt. Vi hadde en liten pause og Felix mitt turbomonster av en dramaskin satt forsvarlig innelåst i bilburet. Med trugene på satte jeg avgårde oppover en liten skråning med masse snø under føttene , og det gikk som en lek..hehe iallefall nesten, men bortsett fra ettpar ganger hvor jeg ikke gikk bredbeint nok så gikk dette helt fint. Så fint at jeg også våget å gå med trugene når jeg hadde Felix med meg ut.
..Tilbake til Felix og lavinetreningen :-) Denne første treningen gikk sådær :-) Han forstod ikke helt dette med å søke i snø,og han var litt skeptisk til å gå ned i snøhulen der det lå figurant. Men med godbiter og en super leke så overvant han skepsisen og da vi var fornøyde så fortsatte han å slippe leken ned i hula for deretter å storme ned og inn i hula etter den :-) Vi hadde laget en hule til som var mindre og mye smalere, men vi droppet forsøket med å få han inn der. Man skal gi seg mens leken er god :-)
Vi forsøkte også å gjemme klær fulle av utåndingsluft i snøen, for å se om han for det første slo på ferten av utåndingsluften /gjenstanden i snøen og om han forstod at han måtte grave...Det gjorde han IKKE til å begynne med. Først skjønte han ingenting..søtingen... selv ikke om han hadde sett at gjenstanden ble lagt ned i snøen. Deretter når jeg sa "søk" så begynte han å søke etter gjenstand slik han gjør når gjenstandene ligger åpent i terrenget, nå forstod han deler av oppgaven, han kjente fert men forstod ikke hvor den kom fra. Etter noen omganger hvor han fikk mer enn mye hjelp så gikk det opp ett lite lys for han og han stormet frem til området med masse fert, startet å grave og fant klesplaggene vi hadde gjemt.  :-) Herlig å se at det ikke skal mange repitisjoner før det blir fremgang, og nå når jeg vet hvordan jeg skal gjøre det så er det bare for oss å trene. For akkurat dette kan vi trene på rett utenfor stuedøra vår :-)

Nå var ikke alt bare fryd og gamme i dag. Felix er superstressa når han skal trene, og han var tilbake med gamle takter (x mange) i dag etter 3 uker med treningsfri... hoppe, gjerne opp i fjeset på meg, nafsing.. rett og slett type spinnvill :-/, til vi får gitt han en oppgave..dvs det er jo bånn gass da også, men da er energien rettet mot en oppgave og ikke på meg...Om noen har noen gode tips for å få ende på denne oppførselen så taes alle råd imot med stooor takk!
Og så var det andre hunder da...sukk. Da vi kom ned fra snøhuleturen så hadde det kommet til noen nede på parkeringsplassen som skulle ut på ski. De hadde en hund som de bare slapp løs, og som de ikke giddet å rope inn selv om de så at jeg kom nedover med en hund i bånd. Denne hunden en hannhund kom mot oss og stoppet opp 10 meter unna oss og markerte.. Felix som hadde vært rolig til da begynner å bjeffe og vil ned til den andre hunden. Jeg ber om at hunden blir tatt i bånd, men eierne reagerer ikke.. de overser meg bare og fortsetter å smøre skiene sine... ##!!¤%&##!§§, sier jeg bare!!....En av mine treningkompiser tar derfor den andre hunden og går bortover til eierne med den...Og der, der mistet jeg kontakten med Felix og han satte avgårde...
Og se nå for dere bildet: En sliten matmor, som har mistet kontakten med sin hund. På truger,som hun har på beina for første gang, i nedoverbakke. Hunden hun har i bånd går fra "bare" å bjeffe iltert mot den andre hunden til å gjøre et byks nedover skråningen. Linen er 1,8 meter. Den holder på å skli ut av den slitne matmoras hender. Hun krampeholder i linen, bykser så godt hun kan nedover og kjemper for å gjenvinne kontrollen over lina...og hunden. Forran henne er riksveien,parkeringsplassen på andre siden av veien, en fremmed hund og en råsterk 34 kg unghund som VIL og SKAL i følge han selv, bort til den andre hunden for å ordne opp.. eller noe slikt...
Like før veien får matmor endelig kontroll på linen, den glir ikke lenger og hun får et godt grep. Hun er fortsatt på beina...ups...nei det er hun ikke, hun ramler, men holder lina. Og siden hun er et litt tungt anker så kommer ikke den unge hunden noe lengere...
Men historien ender jo ikke der, neida... matmor sitter med rumpa godt plantet ned i den dype snøen med en fortsatt bjeffende unghund som nistirrer mot den andre hunden og som ikke er kontaktbar for matmor.. Men matmor tenker egentlig ikke så mye på kontakt akkurat nå, hun funderer på hvordan hun skal komme seg opp av all denne snøen...med tung rumpe, store truger på beina og en hund som drar alt han kan i lina...Matmor "vekkes" av en av instruktørene som sier "Heidi, få kontakt med Felix. Ta dette som trening!"... ja jøss der sier du noe, tenker matmor..hvorfor tenkte ikke jeg på det?? Matmor jobber litt, og får kontakt:-), etter noe kravling så får hun også stablet beina med trugene på, innunder seg, hun står på sine to føtter igjen, og hun har kontakt med den spinnville unghunden :-)
Ser dere bildet? Tror dere det var morro? NEI, det var det ikke! Men selv jeg kan se det komiske i det nå i ettertid..ingen lo da det pågikk, men det var sikkert noen som hadde lyst, og noen tenkte sikkert..HERREGUD for ett KAOS!! Eller andre mindre flaterende tanker...
Ingen skal påstå at han er superlydig denne unge mannen min, og ja, jeg ser det at jeg må jobbe med den lydigheten.....

Nå har Felix ligget sine timer på "opplading" og han er klar for mer aktivitet så jeg skal hive på meg regntøyet og skoene med brodder, for det regner ute! Og det som tidligere i dag bare var myk snø er nå klinkis. Ønsk oss ...feil..ønsk meg lykke til på turen... meg og min dramaskin...


:-) og i morgen er en ny dag og nye muligheter. Heldigvis...